Mange har oppfattet det som en lokal liturgi, og at prestene i domprostiet dermed har gått over streken i forhold til hva vi har rett til å gjøre.
Derfor vil jeg presisere at dette er og var et notat — som ingen har vedtatt og ingen er bundet av. På nettet fins det massevis av forslag til hvordan slik forbønn kan foregå. Våre tre prester tok på seg en oppgave på vegne av fellesskapet, for å se på mulige opplegg for en slik handling. Men forslaget er aldri behandlet i noe organ blant prestene. Og de tre prestene hefter ikke ved dette mer enn noen av oss andre.
Men det er gjerne slik, når man går inn i et ukjent terreng, at noen gjør et forarbeid. Det ble også gjort her, men det var aldri tanken at dette skulle ha noen høyere status enn det.