Gårsdagens reviderte budsjett passer ikke inn i denne settingen. Ikke først og fremst på grunn av budsjettets innhold, men som følge av den dramatiske situasjonen i verden rundt oss. Krisen i Hellas, EUs forsøk på å stabilisere euroen, gjeldsproblemene i Spania og Portugal samt skyhøye budsjettunderskudd i nærstående land som Storbritannia gjør vår egen fremtid mer utrygg.
I denne situasjonen blir vår hjemlige opposisjons reaksjoner på regjeringens budsjettforslag provinsielle og smålige. Frp klager over for lite penger til politiet. Høyre mener næringspolitikken er for dårlig. KrF vil ha mer penger til omsorg, mens Venstre raser mot kutt i klimabevilgninger.
Isolert sett er alle disse gode formål som fortjener regjeringens fokus. Men Norge lever altså ikke i isolasjon. Sjelden har det økonomiske hav vi også seiler på vært mer urolig. Det må få konsekvenser også for våre budsjetter.
I dagens urolige situasjon blir regjeringens viktigste oppgave å sørge for at vår konkurranseutsatte industri kan klare seg best mulig. Det krever blant annet et lavest mulig rentenivå og en fornuftig kronekurs. Vi mener regjeringen er på rett vei når den for å oppnå dette kutter bruken av oljepenger.
Likevel er det langt igjen. Ennå bruker vi langt flere oljemilliarder enn handlingsregelen tilsier. Korrigert for oljeinntektene lever vi over evne. Det kan ikke fortsette. Særlig ikke når regjeringen selv i revidert nasjonalbudsjett peker på at oljeinntektene vil gå betydelig ned etter 2015. Det er bare fem år unna, og samtidig nært opp til årene når eldrebølgen for alvor vil gjøre seg gjeldende i vårt samfunn.
Vi er på vei mot mer krevende økonomiske tider. Det bør også ligge til grunn for reaksjonene på revidert nasjonalbudsjett.