Den 1. september 2007 står igjen som en milepæl i landsdelens historie. Visjon ble til virkelighet da Høgskolen i Agder endelig kunne skifte navn til Universitetet i Agder, og en mangeårig kamp ble kronet med en plass i utdanningens og forskningens elitedivisjon. Universitetet i Stavanger fikk sin status noen år tidligere, og er sammen med Agder blant de nyeste universitetene i landet. Den ferske statusen har vært et løft for både Rogaland og Agder. Likevel bidrar det statlige finansieringssystemet til at de nye universitetene ikke likebehandles med de mer etablerte utdanningsinstitusjonene.

Som ordførere er vi medlem av Agderrådets Universitetskomitè, som har eksistert siden begynnelsen av 90-tallet. Denne har hatt som sin viktigste oppgave å bidra til at nasjonale rammebetingelser ble lagt til rette for at Høgskolen i Agder kunne bli universitet. Universitetsstatusen er et resultat av en bevisst faglig satsning ved institusjonen selv, men bidraget fra regionens samfunns— og næringsliv har vært viktig for at vi har et universitet i dag. Selv om Universitetskomiteens hovedmål ble nådd i 2007, har Agderrådet likevel ønsket at det viktige arbeidet skulle fortsette.

Vår oppgave nå er å sikre gode rammevilkår for universitetet, gjennom en videre positiv faglig og økonomisk utvikling, og å sikre at det potensialet som universitetsstatusen gir landsdelen, blir realisert. Jobben har hittil vært formidabel, og veien er fremdeles lang å gå før Universitetet i Agder likestilles økonomisk med de eldre og mer etablerte universitetene i landet. Først da vil regionen fullt ut kunne nyte godt av å være vertskap for en av landets fremste utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren er utformet slik at historisk bestemte ulikheter mellom nye og gamle institusjoner forsterkes istedenfor gradvis å jevnes ut. Forskning er avgjørende for universitetets vekst og viktig for hele landsdelens utvikling. Tildelingen av stipendiater til UiA og UiS er på et vesentlig lavere nivå enn til de etablerte universitetene. Dette gir direkte uttelling i lavere publisering av forskning og færre avlagte doktorgrader. Jo høyere forskningsproduksjon, jo mer midler til forskning, doktorgradsprogrammer og stipendiater. Dagens finansieringssystem vil altså kunne forsterke og reprodusere eksisterende ulikheter mellom nye og etablerte universiteter, der den som har mye, får enda mer.

Finansiering av nye universiteter handler om politisk vilje. Ved å øke bevilgningene kan også universitetene i Stavanger og Agder realisere potensialet, øke forskningsandelen og avlegge flere doktorgrader. Dette vil tilføre både landsdelen og landet samfunnsnytte og økt verdiskaping. Større reell likebehandling mellom gamle og nye universiteter kan sikres både innenfor dagens finansieringssystem gjennom strategiske bevilgninger, og gjennom en revidering av finansieringsmodellen. Regjeringen har hittil vist liten vilje til noen av delene, verken gjennom budsjettforslag eller gjennom evalueringer av systemet som helhet.

Vi ser med bekymring på en situasjon som i skremmende grad peker i retning av A- og B-universiteter. Det ønsker ikke vi, universitetet, næringslivet eller kommunene på Agder, og det tror vi heller ikke statsråd Aasland gjør. En økt og mer rettferdig basisbevilgning til de nye universitetene vil redusere dagens skjevfordeling. Økte bevilgninger på om lag 15 millioner kroner hvert år, i fem år, vil blant annet gi UiA og UiS mulighet til å øke forskningsandelen, slik at de kan konkurrere på lik linje med de etablerte universitetene innenfor de resultatbaserte bevilgningene. Samtidig er det parallelt behov for en opptrapping av antall stipendiatstillinger til de nye universitetene.

Agderbenken på Stortinget er bredt sammensatt av representanter for hele landsdelen og bredden av det politiske landskapet. Etter stortingsvalget i 2009 er også to av dem, Dagrun Eriksen (KrF) og Svein Harberg (H), representert i den viktige Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Vi håper og tror at dette vil gi større oppmerksomhet rundt utviklingen av Agders viktigste kunnskapsinstitusjon – Universitetet i Agder.

Likevel savner og etterlyser vi tydeligere representanter fra regjeringspartiene. Både Ap og SV er representert på Stortinget for Agderfylkene. Som representanter for landsdelen, må vi forvente at også situasjonen for universitetet er en viktig kampsak for Alf Holmelid og resten av regjeringspartienes medlemmer av Agderbenken. I opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter for 2010, så vi spor av kamp for de nyeste universitetene. Det gjorde vi ikke det endelige budsjettet til regjeringen. Både opposisjon og posisjon må arbeide samlet fremover – for Universitetet i Agder.