Ingen politiker kan tillate seg å spille uvitende om misforholdet. Inntil nå har Dahlen effektivisert og brukt penger til andre formål for å opprettholde en rimelig anstendig standard i eldreomsorgen. Men nå ser grensen ut til å være nådd. Når Grimtunet står ferdig oppusset for 40 millioner kroner i februar neste år, fins det ikke penger til driften av de 21 plassene.

Det blir spill for galleriet når politikere fremstår overrasket og kaller situasjonen «ugrei», «uheldig» og «elendig bruk av ressurser». Frekkest er kanskje KrFs Jørgen Kristiansen som påstår at det sjelden følger penger med når staten lover bedre eldreomsorg. Ingen regjering har vel økt bevilgningene til kommunene mer enn denne, og eldreomsorgen i Kristiansand kan neppe kalles «bedre».

Tvert imot, ettersom Kristiansand driver sine pleie— og omsorgstjenester betydelig billigere enn andre storbyer. Det udekkede behovet er også større her enn andre steder.

Denne varslede krisen plikter politikerne å ta umiddelbart fatt i. Dette er nødvendig for å sikre standarden på tjenesten i dag, men også for å møte den kommende eksplosive økningen i tallet på hjelpetrengende eldre.

Skole, sosialhjelp og helse- og omsorgstjenester tilhører kjernen i velferdsstaten. Hvis politikerne svikter disse grunnleggende oppgavene, står ikke bare velferden i fare, men også oppslutningen om selve vårt politiske system og vår nordiske velferdsmodell.

Lars Dahlen har pekt på at pårørende må belage seg på å utføre stadig flere omsorgsoppgaver for sine foreldre i fremtiden. Men han har snakket for døve ører. Nylig ba sørlandske Høyre-ordførere befolkningen om å redusere sine forventninger til dem. Nå lanserer tidligere Ap-rådgiver, seniorforsker Helge Røed på Agderforskning, en ny omsorgspolitikk der arbeidstakere bør få permisjon for å stelle egne foreldre, og kommunene bør få innkreve egenbetaling for dagens gratistjenester. Det skjer i grevens tid. Nå må ideologiske kjepphester hives på bålet i jakten på best mulig løsninger.