Mitt klare inntrykk av Thor Hushovd har alltid vært at han er ærlig, en av dem som svarer på det han får spørsmål om, en som ikke legger noe imellom, en som ikke prøver å skjule noe. Det er fortsatt mitt klare inntrykk av tidenes beste norske syklist.
Etter tirsdagens dopinginnrømmelse fra Steffen Kjærgaard øker naturlig nok mistanken mot alle andre norske proffsyklister de siste 20 årene. Hushovd uttalte også til Fædrelandsvennen samme kveld at han føler seg mistenkeliggjort. Han sa også at hans ord ikke betyr så mye lenger.
"Vi har sett igjen og igjen at folk har ljuget helt til de sprekker, derfor betyr ikke mine ord noe lenger. Det synes jeg er veldig leit", sa han.
**Og det er selvsagt legitimt å spørre hvorfor Hushovd har lykkes bedre enn noen andre nordmenn i kamp mot den internasjonale sykkelelite, hvor det beviselig har florert av juksemakere.
Har han virkelig kunnet vinne så mye uten å ha tatt en eneste sprøyte? Og hvordan ble sprinteren Hushovd plutselig så god at han kunne gå til topps på fjelletapper i Tour de France?** Når resultatlistene fra Hushovds mange etappeseirer i Tour de France viser at mange av dem han slo var dopet, hvordan kan vi da være sikre på at sørlendingen ikke også var det?
Vi kan selvsagt ikke være sikre. Det er bare Thor Hushovd selv som vet med sikkerhet hva som er sannheten.
Men jeg synes det er trist at Kjærgaards innrømmelser nærmest fører til at det rettes mistanke mot alle andre norske sykkelproffer. Kan godt være at det er flere som har svin på skogen som de ikke har fortalt om. Men inntil det motsatte er bevist, mener jeg at Thor Hushovd fortjener å bli trodd.
Jeg har fulgt karrieren hans tett, blant annet gjennom fem Tour de France-deltakelser. Den første opplevelsen med "Oksen fra Grimstad" var da han i 2001 dro lagkameratene i Crédit Agricolé inn til seier på tempoetappen i Bar-le-Duc, foran dopingbelastede lag som ONCE, Festina og US Postal. Beviste Thor Hushovd da at det er mulig å lykkes også uten doping? Etter å ha fulgt Hushovd gjennom hele hans proffkarriere, mener jeg bestemt at hans ord fortsatt betyr noe. På onsdagens pressekonferanse var det ingen nølende eller usikker 34-åring som svarte på spørsmål fra landets sykkeljournalister. Hushovd var klar og tydelig – og han virket dønn ærlig.
Nå vet vi at det er mange andre som også har virket dønn ærlige. Så hvorfor fortjener Thor Hushovd å bli trodd? * For det første har hans holdning til doping alltid vært krystallklar. Hushovd har benyttet de aller fleste muligheter til å si at han synes det er noe svineri.
Dessuten valgte han, i motsetning til Steffen Kjærgaard, å følge Atle Kvålsvolls råd om lagvalg da han ble proff. Hushovd valgte Crédit Agricolé, ledet av den kjente dopingmotstanderen Roger Legeay. Og han valgte å bli i laget til tross for at mange lo av ham og mente han burde komme seg til større lag.
Hushovd har dessuten flere ganger takket nei til lukrative tilbud fra lag med broket fortid.
Ingenting av dette gir noen garantier. Ei heller Hushovds presseopptreden i Grimstad onsdag.
Men det at Steffen Kjærgaard tirsdag innrømmet å ha brukt doping, sannsynliggjør ikke at Hushovd har gjort det samme.