En aktiv livsstil er nært knyttet opp til helse. I Norge er man imidlertid bekymret for aktivitetsnivået til både barn og voksne. Kartleggingsstudier viser at en stor andel av oss ikke er aktive nok ut fra Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet; barn og voksne anbefales å være i moderat til anstrengende aktivitet henholdsvis minimum 60 og 30 minutter hver dag. Dette vil si at alle bør bli andpusten og lett svett eller varm hver eneste dag! Det igjen betyr at folkehelsearbeidet og primærforebyggingen må styrkes. Vi trenger mer kunnskap om tiltak, intervensjoner og utarbeiding av gode råd for en bærekraftig utvikling av folkehelsen i Norge.

Aktiv transport, som å gå eller sykle til/fra jobb, skole, barnehage eller studiested, er en unik måte å øke daglig nivå av fysisk aktivitet på. Aktiv transport har både helse— og miljømessig gevinst. Internasjonale studier viser at land hvor en høy andel av befolkningen bruker aktiv transport, også har lavest forekomst av overvektige. Forskning fra både Norge, Nederland og Danmark har funnet lavere BMI («Body Mass Index», eller kroppsmasseindeks) og mindre grad av overvekt hos barn som sykler til skolen. Det er også dokumentert at barn som sykler til skolen er i bedre fysisk form enn barn som går, blir kjørt eller tar buss. Nyere studier viser videre at voksne som bruker aktiv transport, kan redusere risikoen for hjertesykdom med 11 prosent. Studier fra København har funnet 30 prosent lavere dødelighet hos dem som sykler, uansett om det var transport eller annen sykling. Dette vil si at hvis en inaktiv 30-åring starter å sykle og vedlikeholder aktiviteten livet igjennom, vil han eller hun kunne forvente seks års forlenget levetid.

Mye tyder på at sykling har bedre helseeffekt enn gange. Sykling som transportform har vanligvis en høyere intensitet sammenlignet med gange. Dette er en viktig forskjell, da intensitet er en sentral faktor for bedre helseeffekt av fysisk aktivitet. Dersom man sykler til fra jobb/skole to ganger daglig, fem hverdager i uken, antyder man at det er høy nok belastning for å påvirke fysisk form i en positiv retning.

Aktiv transport er også et effektivt miljøtiltak for å begrense veitrafikkens negative virkninger i byer og tettsteder. Økt sykkelbruk vil redusere støy, luftforurensning og drivstoffbruk. Godt utbygde sykkel- og gangstier er en forutsetning for at det skal bli attraktivt å benytte dem. Godt vedlikehold bidrar til å forlenge sykkelsesongen og å muliggjøre sykling hele året. Forskning fra Transportøkonomisk institutt viser at dårlig vedlikehold av sykkelanlegg kan føre til vanskeligere atkomst til uteområder, følelse av utrygghet og estetisk forslumming av omgivelsene.

Internasjonale data viser en negativ utvikling i aktiv transport, både blant barn og voksne. I Norge har vi imidlertid rapporter som tyder på en liten økning i aktiv transport i noen få kommuner, deriblant Kristiansand. De aller fleste barna i kommunen går eller sykler til skolen, og blant voksne skjer ni prosent av alle reiser med sykkel. Dessverre er det slik at man ser store sosiale ulikheter mellom dem som velger aktiv transport og de som ikke gjør det. I motsetning til enkelte andre land som USA og Australia, så er det de mest ressurssterke som er aktive på veien i Norge. Kanskje kunne man også prioritert ressursene til utbygging og vedlikehold av gang- og sykkelvei i bydeler med lavest sosial status?

Trygghet i trafikken er et komplekst begrep. I Danmark har man lykkes med å redusere antall ulykker med syklister involvert med en rekke strukturelle tiltak med høy kvalitet. Eksempler er egne sykkelbaner atskilt fra både fotgjengere og bilister, regulering av bilkjøring hos foreldre i området omkring skolen, god sykkelopplæring i skolen og oversiktlige sykkelparkeringer. Tiltakene har også lykkes med å redusere barrierene mot å sykle. I Norge ønsker regjeringen å satse mer på folkehelse: Stortingsmelding 30 har som mål å fremme god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet. En målsetting er å øke sykkelbruken og bedre sikkerheten for at det skal bli attraktivt å sykle. Regjeringen ønsker altså å legge til rette for en sykkelkultur som forbedrer folkehelsen. Sett fra både helse- og miljømessige standpunkter vil det være meget effektivt å tilrettelegge og utvikle hensiktsmessige gang- og sykkelstier slik at alle kan være aktive på sin måte!