Slike aksjoner har dessverre blitt en nærmest rutinemessig del av voldsspiralen i konflikten mellom israelerne og deres palestinske naboer.

Likevel innvarsler denne aksjonen noe helt nytt. Nemlig støtte fra den palestinske Hamas-regjeringen. Ved tidligere terroraksjoner har alltid et samlet offisielt palestinsk lederskap kommet med klare fordømmelser. President Mahmoud Abbas fulgte opp dette i sine uttalelser mandag, mens Hamas-regjeringen kaller selvmordsaksjonen en forsvarshandling.

Dermed har Hamas gitt enda et argument til alle dem som ikke vil gi økonomisk bistand til det nye palestinske lederskapet. Som om det ikke var mange nok fra før.

Både USA, EU og Canada har gjort det klart at det ikke blir utbetalt hjelp før den nye regjeringen anerkjenner Israels rett til å eksistere. Og godtar de avtaler som de palestinske selvstyremyndighetene tidligere har inngått med Israel. Norge har igjen klart å skape uklarhet om egen politikk i denne konflikten på grunn av motstridende uttalelser fra utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Men selv ikke den mest pro-palestinske vestlige politiker kan gi skattebetalernes penger til en regjering som støtter selvmordsaksjoner. Dermed har Hamas gravd seg enda litt lenger ned i den hengemyren organisasjonen befinner seg i.

Dessverre er det som så ofte før den jevne mann og kvinne som føler konsekvensene på kroppen. For allerede før mandagens selvmordsaksjon lå de palestinske selvstyremyndighetene en måned på etterskudd i utbetalingen av lønn til 150.000 offentlig ansatte. Dette betyr at livsgrunnlaget for en million mennesker har falt bort.

I en så kritisk situasjon er det viktig at Norge og resten av det internasjonale samfunn øker støtten til rene humanitære prosjekter i de palestinske områdene. Men å gi budsjettstøtte til en regjering som støtter selvmordsaksjoner, kan ikke komme på tale.

Dette handler ikke om å nekte å anerkjenne det palestinske folkets vilje, slik den ble uttrykt gjennom valget i slutten av januar. Men om at alle aktører som ønsker å spille en rolle må forholder seg til spillereglene som kan gi en fredelig løsning på konflikten.