Solbergs ambisjon var å kutte antallet kommuner med 100. Fra hun overtok som kommunalminister i 2001 og fram til 2008, vil antallet ha blitt redusert med fire. Det kan ikke karakteriseres som annet enn en fiasko.

Etter valget i fjor høst tok Åslaug Haga (Sp) plass i Solbergs statsrådsstol. Og hun kaster forgjengerens planer på skraphaugen. For Haga vil ikke tvinge kommuner til å slå seg sammen — og heller ikke oppmuntre eller belønne de kommunene som tenker i slike baner.

I stedet økes overføringene til kommunene, slik at de får større økonomisk spillerom. Det er det motsatte av hva Solberg gjorde. Hun strammet inn for å få kommunene til å tenke nytt, og få mer ut av ressursene.

Det er mange gode grunner for å slå sammen kommuner. På den ene siden kan større kommuner sørge for bedre ressursutnyttelse. På den andre er større enheter nødvendig om kommunene skal bli i stand til å utføre sine oppgaver i fremtiden. De blir mer attraktive som arbeidsgivere, og har bedre mulighet til å skaffe seg den kompetansen og de fagmiljøene som trengs for å oppfylle innbyggernes stadig økende krav.

Erna Solbergs iver for mer robuste kommuner har selvsagt direkte sammenheng med at Høyre vil fjerne det regionale forvaltningsnivået. Det betyr at kommunene vil måtte påta seg flere oppgaver. Den nåværende regjeringen vil beholde tre nivåer, og da er det ikke like påkrevet å gå så langt som det Høyre vil.

Men å fryse kommunestrukturen slik den fremstår i dag, er å gå baklengs inn i fremtiden. Mange kommuner er uhensiktsmessig organisert i forhold til både geografi og kommunikasjon, og det vil være uklokt å legge lokk på sammenslåingsprosessen, slik Haga gjør. Hun vil ikke stoppe frivillige sammenslåinger, men vi vet at frivillighetslinjen ikke har ført fram.

Haga bør stimulere til og gjøre det økonomisk fordelaktig for kommuner å slå seg sammen. Å lene seg tilbake slik hun gjør nå, betyr at Kommune-Norge fortsetter i gamle spor.