Midtøsten er full av historier som ikke egner seg for film. De ville vært for utrolige. Og full av personlige vendettaer, som har bidratt til å forlenge lidelsene på begge sider.
Israels statsminister Benjamin «Bibi» Nethanyahu er en del av alt dette. Det samme er Hamas' leder Khaled Meshaal. Få uker etter at Bibi igjen kunne innta statsministerkontoret i Israel i vår etter et fravær på ti år, ble Meshaal gjenvalgt som leder for den islamistiske bevegelsen.
De to kjenner hverandre fra den gang de begge var ferske ledere. I 1997 beordret den israelske statsministeren etterretningstjenesten Mossad til å ta livet av Meshaal, som den gang ledet Hamas i Jordan. Problemet var at Jordan få år før hadde sluttet fred med Israel, en fredsavtale som fortsatt anses som uhyre viktig i Israel. Ble en slik operasjon oppdaget, ville det sette den jordanske kongen i et katastrofalt lys i andre arabiske land.
Operasjonen ble et mareritt for Nethanyahu. Mossad-agentene reiste inn i Jordan på falske canadiske pass. De fant Meshaal, overfalt ham på gata og injiserte et giftstoff i øret som skulle ta livet av ham i løpet av 24 timer. Men jordansk politi fanget agentene og brakte Hamas-lederen til sykehus. Den jordanske kongen var rasende og truet med å kansellere fredsavtalen med Israel.
En panisk israelsk statsminister ba på sine knær USA om hjelp, og ifølge fredsmegler Dennis Ross måtte president Clinton be den jordanske kongen om nåde på vegne av Israel. Misèren endte med at Mossad-sjefen fløy til Jordan med motgiften som reddet livet til Meshaal. For å gjøre ydmykelsen total måtte også Nethanyahu tillate at Hamas' åndelige leder, Sheikh Ahmed Yassin, fikk reise fra Jordan til det Israel-kontrollerte Gaza. Derfra inspirerte den spinkle, gamle mannen i rullestol med sin pipestemme en rekke palestinske selvmordsbombere. Inntil han ble tatt av dage av Israel syv år senere.
Neste helg skal Nethanyahu møte en ny amerikansk president. Barack Obama har gjort fred i Midtøsten til en av sine hovedsaker og har signalisert misnøye med Nethanyahus uforsonlige linje ved å nekte å møte ham tidligere. Flere arabiske statsledere har kommet før i køen. Men selv om Obamas nærmeste medarbeidere nå har erklært at en palestinsk stat er i USAs egeninteresse, får presidenten en tøff oppgave.
Nethanyahu har bygget hele sin politiske karrière på å sabotere fredsprosesser. Etter at han ble valgt første gang i 1996, gjorde han sitt beste for å hindre at Oslo-avtalene ble satt ut i livet. Da tidligere statsminister Ariel Sharon brøt med sitt eget høyre-parti Likud for å trekke Israel ut av Gaza i 2005, ledet Nethanyahu motstanderne. Ved valget tidligere i vår var det kampen mot en tostatsløsning som forente Nethanyahu og de andre høyrepartiene som fikk flertall.
Disse partiene vant valget til tross for at folkeflertallet i Israel ønsker en tostatsløsning. Ifølge målinger er et flertallet på linje med tidligere utenriksminister og nåværende opposisjonsleder Tzipi Livni. Hun konstaterte nylig under en tale i USA at tiden ikke arbeider for Israel. Hun slo fast at problemene vil bli verre jo lenger man forsøker å unngå dem. Livni, som selv begynte sin karrière på ytterste høyre i Israel, sier en palestinsk stat ikke er en innrømmelse for Israel, men i Israels interesse. Bare ved at palestinerne får sin egen stat, kan Israel sikres som en jødisk, demokratisk stat.
Men for å komme dit, må USA på banen. Det er kun verdens eneste gjenværende supermakt som kan presse dagens israelske regjering mot en fredsløsning. Da president Bush den eldre tidlig på 1990-tallet satte hardt mot hardt og nektet den daværende høyreorienterte israelske regjeringen lånegarantier, endte det med nyvalg. Som banet vei for Oslo-avtalen.
Før USA-besøket forsøker den israelske statsministeren å fremstille det som om det er koalisjonspartnerne som gjør det umulig for ham å gå inn for en tostatsløsning. Hans sterkt høyreorienterte regjering vil gå i oppløsning i det øyeblikk det innledes seriøse samtaler om tilbaketrekking fra Vestbredden, fraflyttinger av bosettinger og palestinsk kontroll over Øst-Jerusalem. Men kjernen er at det er den israelske statsministeren selv som nå er den største hindringen for fred.
For ikke bare er det moderate palestinske Fatah-lederskapet på Vestbredden innstilt på en løsning med to stater side om side. Til og med Khaled Meshaals Hamas sysler nå med slike tanker. Bevegelsens charter sier fremdeles at Israel må fjernes. Men sentrale Hamas-politikere kommer nå med nye signaler. Under et møte med britiske parlamentarikere sist helg støttet Hamas-lederskapet i Gaza en palestinsk stat basert på grensene fra 1967 og en ti år lang våpenhvile med Israel. Khaled Meshaal selv har tidligere i år antydet det samme.
Dermed er en helt ny og for Israel dramatisk situasjon i ferd med å oppstå: Selv Hamas fremstår med større fredsvilje enn den israelske regjering.
Det er en situasjon Israel ikke bør kunne leve med.
Vidar Udjus
Politisk journalist