Hareide må bruke mye tid både på å bygge opp organisasjonen og kapre velgere. Velgerflukten har vært stor de siste årene og organisasjonen rives opp av indre motsetninger. Det blir ingen enkel jobb å ta fatt på.
At de fleste lokal— og fylkeslag nå ser ut til å gå inn for Hareide betyr også at man ønsker at partiet skal stå fjellstøtt i sentrum av norsk politikk, og at man stopper all lefling om samarbeid med Frp. Hareide er en person som kanskje heller ser mot Arbeiderpartiet enn Frp når han leter etter politiske løsninger. Valget av Hareide betyr at partiorganisasjonen ser mer sentrum-venstre enn sentrum-høyre.
Knut Arild Hareide har på tross av ung alder et langt, spennende politisk liv bak seg. Han har også brukt de siste årene i det private næringsliv, noe vi ser på som en styrke. Hareide har etter sin nye inntreden i politikken vist seg å være en god talsmann for samferdselssaker, og de fleste fikk sikkert med seg at han etter fremlegget av 2011-budsjettet fra de rødgrønne roset samferdselsdelen i budsjettet.
Det er også en kjent sak at Hareide og Aps kronprins Jonas Gahr Støre går godt sammen, og Ap blir langt mer spiselig med den offentlig kristne Støre enn den ikke troende Jens Stoltenberg. Det kan få politiske konsekvenser i årene som kommer.
Det er naturlig at Dagrun Eriksen, uten støtte i partibevegelsen, valgte å trekke sitt kandidatur. Hun har signalisert at hun fortsatt ønsker å sitte i partiledelsen. Spørsmålet er om den tidligere ledelsen er for nært knyttet opp til Høybråten og hans lederskap, eller om Eriksen med sitt arbeid i strategiutvalget har beredt grunnen for renominasjon. Vi tror Hareide ønsker nye koster i arbeidet med å gjenreise partiet, det gjør han også klokt i.