På den internasjonale arenaen liker Norge gjerne å fremstå som et foregangsland i klimapolitikken. Vi betaler milliarder for å redde regnskogen, og vi er storkjøper av klimakvoter i u-land. Men på hjemmebane uteblir restriktive og effektive tiltak som kan dempe utslippene.
Myndighetene holder utslipp fra olje— og gassindustrien utenfor når norske klimagassutslipp legges fram. Da blir tallene ekstra flatterende for Norge. For regnes olje og gass med, er Norge blant verstinglandene i verden på utslipp som truer klimaet.
Norge har tjent seg søkkrikt på nettopp olje og gass. Det burde forplikte til også å påta seg et særskilt ansvar for klimautfordringene verden står overfor – og til å bidra mer enn andre land. Norge er ikke i nærheten av å nå målene i Kyoto-avtalen. Det primære for myndighetene ser ut til være fortsatt bruk av milliarder på kvotekjøp for å komme nærmere en oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser.
Under et klimamøte i Chicago lørdag ble det presentert tall som er alarmerende. Utslipp av drivhusgasser har økt med 3,5 prosent i året fra 2000 til 2007. Økningen er av en helt annen størrelse enn hva FNs klimapanel la til grunn da det kom advarsler om stigende havnivå, ørkenspredning og ekstremvær.
Kampen for klimaet har de siste månedene kommet i skyggen av den globale finanskrisen. Skal verden unngå at klimaendringene utvikler seg slik at de blir nærmest umulig å håndtere, må tøffe tiltak iverksettes.
Norge bør ta mål av seg å bli et foregangsland internasjonalt. Det betyr at milliardinvesteringer i regnskogfond og kvotekjøp i u-land må kombineres med effektive tiltak på hjemmebane. Tiltak som blant annet virker dempende på utslipp fra både biltrafikk, industri og olje- og gassvirksomheten.