Filmen avdekket både barnearbeid og elendige arbeidsforhold – som umulig kan forenes med den norske telegigantens egne kjerneverdier og selvpålagte forpliktelse om å utvise samfunnsansvar.

Jon Fredrik Baksaas uttaler i Dagbladet at han i etterpåklokskapens lys ser at han i sine seks år som konsernsjef kunne ha vært mer opptatt av arbeidsforholdene hos Telenors underleverandører. Slik innrømmer han at selskapet har forsømt seg. Men det er lett å tenke at de elendige forholdene for arbeiderne ved fabrikken i Bangladesh ville ha fortsatt uten den avslørende tv-dokumentaren. Og at Telenor-ledelsen ikke ville ha foretatt seg noe – før de nå tvinges til det.

DET ER GROVE brudd på menneskerettighetene som er avdekket – og Telenor er medskyldig. Da selskapet etablerte seg i Bangladesh for vel 10 år siden var landet beryktet for barnearbeid og elendige arbeidsforhold. Derfor er det ille å konstatere at et selskap hvor staten er hovedaksjonær åpenbart ikke har rutiner som kan avsløre barnearbeid.

Mange vestlige selskaper har etablert seg i den tredje verden. Da påtar de seg også et ansvar for å sjekke arbeidsforholdene hos sine underleverandører. Her har Telenor sviktet. Forholdene som ble vist i tv-dokumentaren var så ille at de lett kunne avsløres ved et besøk på fabrikken. Hadde Telenor fulgt opp sitt eget etiske regelverk, burde det ha vært en smal sak for selskapet å oppdage de uverdige forholdene på egen hånd.

TELENOR LOVER nå å undersøke arbeidsforholdene hos alle sine underleverandører. Det skulle bare mangle. Spørsmålet er likevel hvorfor det delvis statseide selskapet ikke har gjort denne viktige jobben for lenge siden. Norge fremstår gjerne som en nidkjær forsvarer av menneskerettigheter på den internasjonale arenaen. Telenors forsømmelser i Bangladesh rammer ikke bare selskapet, men også staten som største aksjonær.