Det er grunn
til å minne om at hele vår nasjonaldag faktisk er en politisk markering. Vi feirer Grunnloven, Norge som nasjonalstat og at vi får leve i et trygt og velfungerende demokrati. Akkurat denne dagen bør vi ha ekstra toleranse for ytringer som utfordrer våre tanker og konvensjoner, fremsatt på fredelig vis. På den måten minnes vi også på at vårt eget demokrati er en organisme som er i stadig bevegelse og utvikling.
Når flere
reagerer, blant dem ordfører Per Sigurd Sørensen (H) og Frp-leder Tor S. Utsogn, mener vi de gjør det ut fra en utdatert definisjon av hva 17. mai skal være. Sørensen trekker frem som et ideal at 17. mai skal være en ”ufarlig” barnas dag uten politiske markeringer. Vi tror folk flest har romslighet nok til å akseptere verdige markeringer for saker og synspunkter de selv ikke gir sin tilslutning til. Dersom et borgertog skal avspeile det folkelige og frivillige engasjement som bygger vårt samfunn, bør også politiske organisasjoner være velkomne der.
Vi lever
i globaliseringens tidsalder. Verden er rykket oss nærmere. Vi kan ikke lukke øynene for det som foregår der ute, og kanskje har vi godt av, også på grunnlovsdagen, å bli utfordret på at vi er privilegerte sammenlignet med mennesker i mange andre deler av verden. Markeringen med palestinske flagg var ingen motdemonstrasjon mot vår nasjonaldagsfeiring, men en påminnelse om et folk som har kjempet i tiår for en selvstendig stat. Det bør vi kunne tåle.
Vi er vant
med at ulike kristne organisasjoner og foreninger deltar i 17. mai-toget. Ingen ber dem tone ned sin markering, selv om den kan provosere mennesker med andre livssyn i vårt multikulturelle samfunn. Den samme friheten som vi gir vår tilslutning til at kristne skal kunne nyte i forbindelse med 17. mai-toget, bør også gjelde for andre som vil bidra med sine verdiytringer
Toleranse er
en vanskelig øvelse. Og et lysende eksempel på toleranse ville det være om israelsvenner og palestinavenner gikk sammen i 17. mai-toget neste år. Med hver sine flagg.