Når det står klart til produksjon i april neste år, skal det ta unna opptil 120.000 søppel per år. Fra mesteparten av Agder vil industriavfall og husholdnings-restavfall bli sendt til Langemyr. Ja, faktisk får Sørlandet en ny prosessindustribedrift med helkontinuerlig drift og over 20 ansatte.
Viktigst er dog miljøaspektet. Tiden er ute for deponering av et stadig voksende søppelberg. Forbrenningsanlegget vil hindre avrenning og avgassing, helt i tråd med det nylig vedtatte deponeringsforbudet.
Der er imidlertid et annet miljøaspekt ved forbrenningsanlegget som har fått liten oppmerksomhet. Selve forbrenningsprosessen vil resultere i produksjon av inntil 95 GWh elkraft og en energimengde tilsvarende inntil 240 GWh i form av varmtvann til Kristiansands fjernvarmenett. Å levere elkraften er uproblematisk. Å finne fornuftig anvendelse for alt varmtvannet er mer utfordrende.
Forbrenningsanlegget på Langemyr representerer en milepælsinvestering i offentlig infrastruktur. Skal samfunnet dra full nytte av investeringen, forutsetter det utbygging av supplerende infrastruktur. Konkret må fjernvarmeanlegget bringes videre, ikke minst til de store og voksende bolig— og næringsområdene på østsiden av Topdalsfjorden. Slik det ser ut i dag, er fjernvarmenettet langt fra stort nok til å ta unna den voldsomme energimengden som 240 GWh representerer. Legges en ledning over fjorden og nettet bygges videre ut i Randesund, stiller saken seg annerledes.
Utfordringen går til monopolisten Agder Energi Varme, til Kristiansand kommune og til forbrenningsanlegg-eier Returkraft. Fjernvarme eliminerer bruk av andre, miljømessig uheldige energikilder som olje og ved. Den frigjør også elkraft som med fordel kan benyttes til andre formål. I dette tilfellet påvirkes dessuten forbrenningsanleggets driftsøkonomi – og derved innbyggernes renovasjonsregning – av hvor mye av varmtvannet som kan selges.
Det bør være en vinn-vinn-situasjon.