Ved å analysere data fra MMI Synnovate har de funnet at Sørlandet har ca. 50 prosent flere menn med tradisjonelle holdninger enn gjennomsnittet av menn i Norge. Mens 20 prosent av norske menn er skeptiske til likestilling, gjelder dette 28 – 29 prosent på Sørlandet. Andelen sørlandskvinner med slike holdninger er knappe 16 prosent.
En overvekt av disse tradisjonelle sørlandsmennene er personlig kristne, og mange av dem sokner til frimenigheter. Et godt liv for dem er et liv uten likestilling, der kvinnen tar hovedansvaret for barna, mens de selv har rollen som hovedforsørger. Disse mennenes ideal er et rolig liv med lavt tempo, som de selv ser som motsatsen til livet som leves i Oslo. Følgelig har de har lavere inntekt, og visstnok også litt slappere arbeidsmoral enn menn ellers i landet.
Det blir for lettvint å avfeie fenomenet som en privatsak som ikke angår den offentlige sfære. Enkeltpersoners private holdninger har store følger for så vel uførestatistikken og helsevesenet som for verdiskapingen og skattenivået i landsdelen. Sørlandet taper på at talentene til mange titusen sørlandskvinner ikke kommer arbeidslivet og det øvrige samfunnslivet til gode. Samtidig taper landsdelen på at menn med tradisjonelle, konservative holdninger trolig er overrepresentert i maktorganene som legger premisser for samfunnsutviklingen. Trolig er det derfor Sørlandet ikke har fått skikkelig barnehagedekning før nylig.
Sørlandet ser med andre ord ut til å romme en dyp splittelse mellom ulike idealer; ett som hyller nyskaping, konkurransekraft og modernitet, og ett som ønsker å fastholde tradisjonelle levemåter.
Forskerne har pekt på frikirkemenigheter som arnested for reproduksjon av konservative holdninger, særlig i oppdragelsen av guttebarna. Frikirkemenighetene bør ta en åpen debatt på om de mener det er tjenlig at de spiller denne rollen i samfunnet.