<p>Hva gjør du når poden på 2 ½ år har låst deg inne på badet,mens du er midt i bleieskiftet på minstemann, en tidlig mandags morgen og du er alene i huset? </p><p>Og hva gjør du når du høygravid og midt i kaoset på vei til barnehagen innser at du har låst din lille sønn inne i bilen sammen med både bil— og husnøklene? </p><p>Den som tror at hverdagen hjemme sammen med små barn er kjedelig og uten dramatikk, tar skammelig feil! Følgende utspant seg her nylig: <br/>Vi er som vanlig sent ute til barnehagen. Poden nekter å forlate huset uten sjørøverhatt og sabel. Etter litt forhandlinger entrer han tilfreds bilen og lar seg spenne fast i bilsetet iført full sabeltann-mundur. Han sender meg et seierssmil i det jeg varm og svett vrenger av meg jakka og slenger den inn i bilen før bildøra smeller igjen. KLIKK, sier det og jeg husker i samme sekund at bilnøklene ligger i jakkelomma. </p><p>Inne i bilen. <br/>Som nå er låst. </p><p>Jeg vil kjøre, roper sønnen min gjennom de lukkede vinduene, mens han anstrenger seg for å se sjørøvernifs ut. Jeg gripes et øyeblikk av panikk, og lurer på hvem jeg skal kontakte: politi? Brannvesen? Gud, sjefen, mamma eller mannen med stor M? </p><p>Med unntak av brannvesenet tar jeg for meg alle etter tur. I mellomtiden har flere av pensjonistnaboene oppdaget mitt lille drama og stiller seg velvillig opp som underholdere for min lille sønn som foreløpig nyter oppmerksomheten og svinger sabelen mens han brøler hiv og hoi. Mannen min foreslår noe oppgitt det eneste fornuftige: å ringe Falck\'en. Mens vi venter på redningen begynner naboen (gammel militær) sitt eget redningsprosjekt. Han roper instrukser til min lille sønn med myndig stemme. ”Finn låsen på setebeltet til bilstolen.” ”Trykk på den røde knappen”. "der ja. En gang til".Jeg himler diskre med øynene mens jeg skuer etter Falck\'en. <br/>Hallo! <br/>Han har ikke fylt tre år ennå. Selvfølgelig greier han ikke låse seg ut sjøl. </p><p>”Sånn ja. Nå er du løs. Kryp over i forsetet og finn den lille pinnen i døra”. ”Der, ja. Nå trekker du i pinnen”. Klikk! Dørene er åpne og sønnen min er en fri gutt, akkurat det Falcken-mannen skrenser inn i gårdsplassen klar for action. Det eneste han får gjort er imidlertid å skrive ut en regning på 1000 kroner, mens naboen gliser og rusler hjemover med en liten seier på lomma. </p><p>Og hvordan det gikk med baderomsepisoden? Jo da. Den endte godt den også. Ungen som bare minutter før befant seg midt i et heftig trassalder-utbrudd ”neeeeeiii, jeg vil ikke”, lot seg utrolig nok overtale til å finne nøkkelen igjen, putte den inn i nøkkelhullet (”og så vrir du, det er kjeeeempegøy, faktisk, du burde prøve”, men smørblid stemme), og klikk, så var mor og baby ògså fri igjen. Puh! <br/>Og sånn går no dagan. </p>
Mening →