Partiets verdibaserte budskap har havnet i skyggen av strømkriser, arbeidsledighet, kommunale nedskjæringer og en — til KrF å være - pinlig passiv distriktspolitikk. I den relativt dramatiske økonomiske situasjonen Norge befinner seg i, holder det ikke å snakke verdier, om de er aldri så gode. Som regjeringsparti forventes det at KrF skal være løsningsorientert med konkrete politiske tiltak som kan begrense de negative konsekvensene av kronekursen, de høye rentene, kravene fra WTO og den internasjonale nedgangstiden som preger både norsk samfunns- og næringsliv.Den siste tiden har vist at den sittende KrF-ledelsen mangler de redskaper som trengs til å ta fatt på disse utfordringene. KrF har ikke bare et kommunikasjonsproblem, for tiden mangler de også en politikk som er verdt å kommunisere. Derfor søker velgerne partier som virker mer handlekraftige. Dette skjer til stor fortvilelse, særlig for partiorganisasjonen som har daglig kontakt med skuffede kjernevelgere og mener de vet hvor skoen trykker. I gårsdagens avis etterlyste fylkesordfører i Aust-Agder, Oddvar Skaiaa, et krisemøte i KrF. Han vil både ha en ny vurdering av personkabalen og et internt oppgjør om egen politikk. I dagens avis avviser Valgerd Svarstad Haugland at det er behov for en slik gjennomgang før landsmøtet. Det er en holdning som trolig oppleves som nokså arrogant ute i partiorganisasjonen. At partilederen ikke engang vil kommentere kritikken fra ordføreren i et av KrFs tyngste fylker, tyder også på en økende avstand mellom ledelsen og resten av partiet. Hvordan denne frustrasjonen gir seg utslag på landsmøtet, gjenstår å se. Men at situasjonen vil få konsekvenser for sammensetningen av den nye partiledelsen, er nokså åpenbart. Det er en rekke forhold som ligger bak partiets kraftige fall på meningsmålingene. Tradisjonen tro vil de etter all sannsynlighet, og med betydelig drahjelp fra ulike menigheter, klare å mobilisere sørlandske velgere før valget. Men bråket i KrF og den manglende håndteringen av uroen fra ledelsens side har avslørt et betydelig problem: Kristelig Folkeparti er suverene i gode tider, men kommer til kort når situasjonen krever tyngre grep enn de som sorterer under familiepolitikk og andre verdier.I dagens situasjon viser partiet en manglende forståelse for det alvor svært mange velgere opplever når arbeidsplassen er truet samtidig som ledighetstrygden reduseres og kommunale tjenester bygges ned. Tilsynelatende er KrF mer opptatt av å kjempe for økte bevilgninger til dåpsopplæringen enn å bekjempe den økende arbeidsledigheten. KrF må løfte blikket og ta tak i de utfordringer regjeringen står overfor, fremfor å lete febrilsk etter verdibaserte symbolsaker de tror tekker kjernevelgerne.