Miljøvernminister Guro Fjellanger har den siste tiden markert en tøff holdning når det gjelder arealdisponeringen i strandsonen. På Venstres landsmøte tidligere i år oppfordret hun partiets tillitsvalgte til å gå hjem og rive private gjerder i sjøkanten — rett nok med loven i hånd. Nå presiserer hun også hva som er regjeringens politikk på området.I første omgang kommer sørlandskysten til å bli omfattet av de såkalte rikspolitiske retningslinjer (RPR) som er veiledende nasjonale bestemmelser for hvordan lokale folkevalgte myndigheter skal opptre innenfor et bestemt saksområde. Hjelper ikke det, vil Fjellanger innføre rikspolitiske bestemmelser (RPB) som innebærer at kommunene i praksis vil bli fratatt myndighet til å bestemme over dispensasjoner fra byggeforbudet i hundremeterssonen. Det kan også komme på tale å innføre byggestopp for å vinne tid til å planlegge de videre politiske fremstøt.Vi synes dette er usedvanlig klar tale fra ministeren. Adressaten er også klar. Dette er myntet på de kommuner som ikke klarer å holde seg til lovens ånd, men som i stedet legger seg flate for politisk press fra snevre særinteresser. Det er derfor vi i noen av kystkommunene våre har fått en utvikling der strandsonen nærmest er blitt utilgjengelig for menigmann. Privatretten har vunnet over allemannsretten.Fra enkelte hold viftes det med det kommunale selvstyre og den private disposisjonsrett for å holde Fjellangers fremstøt fra livet. Det synes vi er fåfengt. Allemannsretten er så hevdvunnen i norsk utmarksforvaltning at den ikke kan skiples fordi om vi over natten er blitt en nasjon av nyrike og eiendomsprisene langs kysten har nærmet seg det astronomiske. Det kommunale selvstyre har også bare verdi som middel å ivareta lokalsamfunnenes og allmennhetens interesser. Det er ikke noe middel til å berge lokale tomtebaroners kår.Vi ser på saksfelt etter saksfelt at det kommunale selvstyre benyttes som påskudd til å lage sære lokale ordninger som bryter med nasjonale politiske valg og landsomfattende borgerrettigheter. Det gjelder innenfor helsestell, undervisning og nå altså miljøforvaltning. Sigurd Manneråk tok således for et par år tilbake til orde for å gjøre grunnskolen statlig som et vern mot den kommunale lemfeldighet.Nå blåser Guro Fjellanger i den samme luren overfor en prinsippløs kommunal strandsoneforvaltning. Vi applauderer. Samtidig konstaterer vi at skjærgårdsparken eter seg vestover kommune for kommune. Etter hva vi kan bedømmer er den blitt en suksess. Det er håp for sørlandskysten.