For vi har aldri kunnet begripe at et norsk utenforskap i form av en EØS-avtale, som pålegger Norge passivt å tilpasse norsk lovgivning de direktiver og forordninger som blir vedtatt i Brüssel, er å foretrekke fremfor et fullt medlemskap hvor vi underlegges den samme lovgivningen, men med mulighet til påvirkning og innflytelse.EU-motstandernes argumentasjon om det demokratiske underskuddet i EU kommer i et underlig lys i forhold til den demokratiske underskuddsposisjonen vi selv har satt oss i som utenforland.I går kunne Dagsavisen vise til hvordan EUs direktiver og forordninger regulerer vår norske hverdag. Da EØS-avtalen ble inngått i 1994 måtte vi innarbeide 1500 direktiver og forordninger i det norske lovverket. I dag er dette tallet kommet opp i 4600, som det norske Storting eller andre norske myndigheter passivt har måttet tilpasse norske lover og forskrifter til. Dette har skjedd relativt ubemerket fordi hele det norske politiske miljø, og også norske medier, har lagt EU-saken død siden folkeavstemningen i 1994. Den norske offentlighet har blitt lite opplyst om de beslutninger som treffes i Brüssel, selv de som angår vår hverdag. Det er bare saker av typen «matsminkedirektivet», som vekker sterke følelser i befolkningen, som har nådd farm til opinionen.Derfor er det ganske ubegripelig for oss at EU-motstandere, som bruker norsk «sjølråderett» som argument for at Norge skal stå utenfor EU, ikke er i stand til å ta inn over seg dette skrikende misforholdet.I tillegg til dette yter Norge 1,8 milliarder kroner årlig til EU, som en del av den reforhandlede EØS-avtalen. Med andre ord er vårt forhold til EU beheftet med en rekke plikter uten tilsvarende rettigheter. Det er dette som fikk EUs Norges ambassadør til å uttale at Norge allerede har et 80 prosent medlemskap i EU.Etter vår mening bør derfor den kommende EU-debatten i Norge ha fokus på det demokratiske underskuddet som direktivene fra Brüssel representerer, og det forhold at vi er innvevd som «nesten-medlem» i EU med plikter uten tilsvarende rettigheter.