Men nyttårshelgen innledet også markeringen og feiringen av Bykles 100-årsjubileum som selvstendig kommune. Og det er sannelig litt av en 100-årshistorie kommunen kan se tilbake på og feire i år. For 100 år siden var Bykle en av Norges fattigste og mest avsidesliggende kommuner. Kraftutbyggingen i siste halvdel av det forrige århundret og de kommunale inntektene fra den har gjort Bykle til Norges rikeste kommune i forhold til folketallet.Det er en eventyrlig utvikling i løpet av få år og det er en formidabel oppgave og utfordring for kommunen å forvalte kraftmillionene på vegne av fellesskapet. På sett og vis befinner Bykle seg med sine kraftmillioner i samme situasjon som den norske stat i forhold til oljemilliardene. Den viktige forskjellen er at Bykle kan bruke sine energi-inntekter uten tanke på at det får konsekvenser for inflasjonen og norsk økonomi.Kommunen har derfor investert friskt i infrastrukturtiltak og offentlige institusjoner som norske kommuner kan misunne dem. Kommunens sterke engasjement i og makt og innflytelse over det lokale næringslivet førte til at vår avis på begynnelsen av 90-tallet rettet et kritisk søkelys mot sammenblandingen av roller og funksjoner, hvor politikere og kommunale funksjonærer satt med mange hatter på flere sider av bordet i Bykles næringsliv. Vi har grunn til å tro at det førte til noen klarere grenseoppganger i kommunens styre og stell.Med sine 884 innbyggere har Bykle 100 prosent barnehagedekning for de yngste aldersgruppene. Driftsutgiftene per elev i grunnskolen er det dobbelte av gjennomsnittet for norske kommuner. Kommunens driftsutgifter per innbygger er fire ganger så høye som i resten av landet og de kommunale investeringene per innbygger er ti ganger så høye som gjennomsnittet i norske kommuner. De lokalpolitikere som ble valgt til Bykles første kommunestyre for 100 år siden hadde neppe fantasi nok til å forestille seg en slik utvikling. De slet med å skaffe innbyggerne et minimum av offentlige tjenester.Derfor er Bykle i dag en attraktiv og god kommune å bo i. Det gjenspeiles i befolknings— og aldersstrukturen. I motsetning til de fleste andre utkantkommuner har Bykle økt sin befolkning med nær 20 prosent i løpet av de siste ti årene, og andel unge og ungdom er over gjennomsnittet mens andelen eldre er under gjennomsnittet for landet. Det lover godt for kommunens fremtidige utvikling. I dag er turisme og reiseliv blitt kommunens viktigste næringsvei, godt hjulpet av kommunale investeringer. Resultatet er blitt en tidsmessig og fremtidsrettet ferie- og fritidsindustri med store utviklingsmuligheter. Derfor har Bykle all grunn til å feire seg selv - som Askeladden i en ellers traurig norsk kommunal familie.