Intenst arbeid internt på bedriften med sikte på å finne alternative produksjonsformer førte ikke fram. Dermed kommer man ikke utenom å redusere staben ved den tradisjonsrike hjørnesteinsbedriften med rundt 80 årsverk. Bemanningsreduksjonen blir effektuert rundt årsskiftet.
Dette er en smertelig prosess som Vennesla-samfunnet har vært gjennom en rekke ganger. Det blir ikke mindre smertefullt av den grunn. Som ordfører Torhild Bransdal uttrykte det i Fædrelandsvennen på lørdag, så er det mennesker dette angår. Både de som rammes direkte, og de som berøres indirekte.
Bedriftsledelsens beslutning om å stenge PM5, finnes det ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved, verken ved de kommersielle eller økonomiske vurderinger som ligger til grunn. Ingen virksomhet kan basere seg på å produsere varer som ingen etterspør, og som ingen vil betale prisen for. Både for eierne og for de ansatte som blir igjen på bedriften, og for lokalsamfunnet, får man i det lengste håpe og tro at bedriften etter hvert har fått en struktur og markedstilpasning som det er mulig å leve med. Og at den etter hvert grundig garvede fagforeningsleder Bjørn Helge «Knuden» Knutsen slipper nye runder med kutt og drøftinger om hvem av kollegene som får bli og hvem som må gå.
For Vennesla-samfunnet fører de nye bemanningskuttene ved Hunsfos til betydelige utfordringer. Men kanskje står Vennesla i dag bedre rustet til å makte dette enn ved tidligere store bemanningsreduksjoner ved hjørnesteinsbedriften.
Flere av de eksisterende virksomheter gjør det godt. Noen kan til og med ha behov for å øke bemanningen, og slik absorbere noen av de som nå blir ledige på Hunsfos. Dessuten har kommunen på en bedre måte enn i tidligere tider lagt til rette for det som finnes av gründer-ånd i bygda, via Vennesla Vekst.
Kommunen har også engasjert seg tungt i en omstillingsprosess der man gradvis forsøker å frigjøre seg fra tidligere tiders nærmest totale avhengighet av en enkelt bedrift.
Dette er oppgaver som både er omfattende og, krevende og som tar tid. Det er ikke vanskelig å skjønne ordføreren når hun synes storsamfunnet viste liten interesse for å engasjere seg Vennesla-samfunnet forrige gang bygda strevde med konsekvensene etter en omfattende nedbemanning ved Hunsfos.
Det er for enkelt å avvise de begrunnede argumenter om en viss statlig medvirkning til å løse utfordringene, bare med henvisningen til at Vennesla ligger for nær opp til en storby.