Jeg har i grunnen aldri tenkt over at jeg er Trumf-medlem og jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har vært det. Noe Trumf-kort har jeg heller ikke, men jeg har registrert bankkortet mitt hos dem. Jeg gir med andre ord automatisk fra meg opplysninger hver gang jeg trekker kortet i en Trumf-butikk. Jeg ante bare ikke hvor mange opplysninger de sparte på.
Da kollegaen min, Tarjei, foreslo at vi skulle be om innsyn i hva Trumf og Coop visste om oss, som helt vanlige kunder, tenkte jeg: Hvorfor ikke. Det kunne være interessant å finne ut, uten at jeg hadde særlig forventninger.
Jeg fikk hakeslepp da jeg fikk resultatet fra Trumf:
Spesifiserte handlelister fra seks år tilbake. Helt tilbake til 28.01.2007, da jeg handlet en boks med Röda Lacket (jeg har sluttet å snuse nå. Jeg lover, Trumf), en pizza Grandiosa (det lukter helgeinnkjøp lang vei), toalettpapir, 1 liter Tine lettmelk og ferdigmat på Joker Vågsbygd.
Å spare på kvitteringer er ikke lenger nødvendig. Trumf sparer alle for meg. Alle handleturene mine for de seks siste årene er nå samlet på 186 sider med detaljert informasjon. Tid, sted og alt jeg har handlet. Handlelistene fra studietiden i Oslo fra 2007 til 2009 bærer preg av en forbruker mer opptatt av pris og moro, enn kvalitet og innhold.
Jeg kommer også over feiringen av 28-årsdagen min. Handlelisten fra Meny Grim 7. desember 2011 er lang som et vondt år. Håndstekte kjøttkaker og gräddost. Brelett og gressløk på potte. Tomtegløgg, fakler og servietter med røde reinsdyr. Jeg la igjen 769,93 kroner på Meny Grim den dagen.
Minner er moro, men jeg liker ikke at Trumf vet alle disse tingene om meg. Og det skremmer meg at det var relativt enkelt å få tak i opplysningene. Da jeg henvendte meg til Trumf kundeservice for å få ut informasjonen, fikk jeg først til svar at alle opplysninger de hadde om meg lå tilgjengelig på "min side" på Trumfs nettsider. "Vi har også oversikt over sted, klokkeslett, beløp og butikk du handler i, men ikke spesifikke varer du har kjøpt", svarte Trumf kundeservice på e-post til meg. Det viste seg å være feil. De hadde visst lagret dette likevel, men det lå hos hovedkontoret, og var angivelig ikke så enkelt å få ut på lister.
Det viste seg også å være feil. Dagen etter denne meldingen kom en ny e-post, denne gangen fra markedssjefen i Trumf, Bodil Ibrahim: "Beklager at du har fått misvisende informasjon fra kundeservice – de har dessverre svart deg i forhold til den informasjonen de har tilgang til i sine systemer".
Noen uker senere dumpet det inn opplysninger i innboksen min om alt jeg har handlet på Trumf-butikker de siste seks årene. Jeg trengte ikke en gang å godkjenne at de sendte opplysningene elektronisk.
Det føles ikke riktig.
Hvor mange som har innsyn i opplysningene, aner jeg ikke. Trolig en del, jamfør følgende setning i kundebetingelsene til Trumf: "Du samtykker til at Trumf, deltakende virksomheter i Trumf-samarbeidet, øvrige selskaper i NorgesGruppen-konsernet og deres underleverandører (f. eks. distribusjonsforetak), kan bruke opplysningene. Informasjonen kan også benyttes til analyse av kjøpsadferd for å optimalisere sortimentet og drift av butikkene, men da er opplysningene anonymisert."