Det voksende byråkratveldet påpekes stadig oftere som et økende problem både for folkestyret, men også for effektiv drift av offentlig virksomhet. Byråkratboomen er særlig merkbar for sykehusene. Siden staten overtok sykehusene i 2002, har de fått 12.335 flere årsverk. Av dem er hele 6.145 ikke medisinske stillinger. Siden 2002 har administrativt ansatte i norske sykehus økt med 27 prosent.

Av de 5637 personene som arbeidet på Sørlandet sykehus ved årsskiftet jobbet hele 1106 med administrasjon og ledelse. I tillegg var det 433 drifts/teknisk personell.

Overlegeforeningen reagerer på utviklingen, som står i motsetning til ønsket om å få mer helse igjen for hver krone. Klassekampen viste i går at sykehuslegene bruker stadig mindre tid til pasientene. I 2002 brukte de i gjennomsnitt 54 prosent av arbeidstiden til pasientarbeid, mens andelen var sunket til 46 prosent i 2010. Årsaken er at det er kuttet på sekretærtjenesten på grasrotnivå, slik at legene må utføre mer skrivejobber selv. Dessuten avkreves de rapportering til 14 ulike tilsyn.

Et slikt byråkrativelde er ikke bærekraftig.

Innføringen av nye reformer fører ofte med seg omfattende byråkrati. Som følge av omlegging til innsatsstyrt finansiering, måtte sykehusene ansette mennesker til å holde regnskap over behandlingskoder. Innføringen av samhandlingsreformen er i ferd med å avstedkomme et tilsvarende byråkrati for å håndtere både oppgjørsordninger og samarbeidssystem.

Kommunene har det på samme måte, og nyvalgt KS-leder Gunn Marit Helgesen sier til Nationen at "vi er i ferd med å kontrollere hverandre ihjel" som følge av pålegg og retningslinjer fra til sammen 39 direktorat, 19 fylkesmenn, revisjon og nasjonale standarder. Helgesen ønsker å rydde opp i det hun beskriver som et virvar at styringsorganer og en fragmentert stat som driver med overstyring.

Helgesen og overlegeforeningen roper et varsko om et esende byråkrati som suger penger og fagfolk bort fra viktigere oppgaver. Dette skjer snikende og langsomt uten åpne prioriteringsdiskusjoner.

Nå som landet framover skal stramme inn pengebruken i det offentlige, blir det viktig å prøve å stagge veksten i byråkratiet og vurdere om det er mulig å sanere deler av det. På sikt er et slikt byråkrativelde ikke bærekraftig.