I dag skal Kristiansand bystyre sluttbehandle saken om skolesammenslåing i Torridal. Denne saken er etter mitt og manges syn merkverdig dårlig utredet i forhold til økonomiske, sosiale og pedagogiske konsekvenser.
Jeg mener at den mest økonomiske, sosiale og pedagogiske løsningen vil være å flytte hele barnetrinnet fra Torridal til Mosby, og gi barneskolen og ungdomsskolen egne administrasjoner der rektor er synlig tilstede.
Jeg er en sterk tilhenger av at elever skal gå, og ikke kjøres til skolen når det er mulig. Men ikke å gi disse elevene fra Høietun skoleskyss hvis de må helt til Hommeren på skole, er kynisk, uansvarlig og helt uakseptabelt.
Dersom elever fra Gangdalen og Strai må gå til Mosby skole er nok terrenget adskillig lettere å forsere, men det er også langt. Det er uansett ikke ansvarlig å sende elever under 4. trinn langs elva alene. Så uansett om valget faller på Mosby eller Torridal, kan ikke kommunen komme utenom skoleskyss, også for elever utover 1.trinn.
Fædrelandsvennen viste lørdag en oversikt over ledig kapasitet ved skolene i Kristiansand kommune. Den viser at Mosby skole har 182 ledige plasser. Per i dag er det bare 30 plasser for lite til å kunne ta imot hele barnetrinnet fra Torridal skole. Det er ikke store utbyggingen som skal til.
Hvor mange hundre millioner kroner vil det koste å rive for deretter å bygge nytt på Hommeren? Er det noen som kan vise lønnsomheten i dette regnestykket? Og de miljømessige kostnadene, de som ikke kan tallfestes, betyr ikke de noe i dette regnskapet?
La oss se litt nærmere på miljøkostnadene. Ved å rive barneskolen på Hommeren forsvinner også det gamle, verneverdige skolehuset fra 1840 årene. Denne bygningen ligger vakkert plassert, og er med sin opprinnelige fasade og delvis bevarte interiør et meget verdifullt kulturminne.
Videre har bygda endelig, etter mange års kamp, fått på plass det idrettsanlegget vi har drømt om. Foreløpig vet vi ikke hvor stor del av idrettsanlegget som vil forsvinne til ny skolebygning med tilhørende utearealer, men vi vet at ingen, verken i ytre eller øvre Torridal, vil at idrettsanlegget skal berøres.
La oss se litt nærmere på de pedagogiske konsekvensene av denne sammenslåingen. Å slå sammen barneskolene slik at det blir mer enn en klasse på hvert trinn er en fordel, fordi lærerressursen da kan utnyttes bedre ved at man samarbeider på trinn. Dette kan øke kvaliteten på undervisningen og gi et bedre lærings— og arbeidsmiljø. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at hver skoleenhet har sin egen administrasjon.
Skolen er ikke som andre arbeidsplasser. Den er en levende organisme der kommunikasjon mellom mennesker på alle nivåer er den egentlige produksjonen. Det er kvaliteten i denne kommunikasjonen som er avgjørende for om god eller dårlig læring finner sted. Derfor må rektor som leder være synlig og aktivt tilstede i skolehverdagen innenfor husets egne vegger. Det må være fysisk og psykisk kort vei mellom alle, fra rektor og til skolens yngste elev. Det kan kanskje spares noen kroner på å slå sammen skoleadministrasjoner, men det er også alt man sparer. Å flytte rektor ut av skolen han er satt til å lede, er en tap/tap situasjon både for lærere, elever, foreldre og rektor selv. Dette er noe alle skolefolk vet, men for økonomer kan det være ukjent.
