En grunnleggende faktor i det grønne skiftet er vann. Vann har vært og er bærebjelken for alt liv på jorden. Jordens vannressurser og menneskets tilgang til denne får mer og mer oppmerksomhet etter hvert som tilgangen til rent drikkevann blir vanskeligere og vanskeligere.

Personlig definerer jeg det grønne skiftet til å være det samme som bærekraftig utvikling, hva nå enn det måtte bety? For meg, definert av andre, vil det si at man har tre hovedområder man må forsikre seg om er godt ivaretatt. Disse er mennesket på jorden, den økonomiske utviklingen og naturen rundt oss. Jorden har et begrenset antall trær, liter vann, tonn med jern, dyrkbar jord og fisk i havet. Vi er nå så mange mennesker at vi forbruker mer enn hva som er tilgjengelig rundt oss. Vi kan fortsette med det i mange år. En eller annen gang vil vi alle til slutt merke at det vi normalt tar for gitt, ikke lenger er tilgjengelig for oss. Vann og mat er for eksempel noe vi alle en eller annen gang har savnet eller følt behov for — i hvert fall i en kortere periode.

Uten vann....

Vann, ferskvann, drikkevann setter begrensning for om vi mennesker kan overleve eller ikke. Uten tilgang til rent drikkevann dør vi. Uten tilgang til ferskvann kan vi ikke dyrke mat og økosystemer dør. Uten tilgang til vann begrenser vi muligheten til å drive industri og sikre en økonomisk utvikling.

Den siste rapporten fra UN-Water (2015) bekrefter det alle vet - vi har ikke nok ferskvann.

Etterspørselen etter ferskvann øker. Og som vi alle vet, må tilbud og etterspørsel balanseres. I dette tilfellet er etterspørselen betydelig større enn tilbudet. Da blir spørsmålet om vi bare skal kjøre på til det er tomt eller ha et litt lengre perspektiv enn bare vår egen tilmålte tid.

Den siste rapporten fra UN-Water(2015) bekrefter det alle vet - vi har ikke nok ferskvann. Innen 2050 vil behovet for vann ha økt med 55 %. De tre hovedkundene er industrien, produksjon av termisk elektrisitet og husholdninger. Konkurransen mellom energi og matproduksjon er ikke enkel. Vann som blir brukt i en eller annen form for produksjon er sjelden tilgjengelig som drikkevann. Den blir tatt ut av sin naturlige syklus i naturen.

Grunnvannet er synkende

Det finnes enorme vannreservoarer (Aguafiers) under flere land i verden. Disse kan ligge på flere tusen meters dyp. UNESCO har god oversikt over disse og grunnvannet generelt i verden. Vi kan bore brønner og hente opp masse vann, men det har sine alvorlige konsekvenser. Grunnvannet er generelt synkende over hele verden. Rundt de største byene er det mangel på vann. Når vannet ikke får følge sine naturlige veier så vil ikke elver og vann fylles opp. Vann vill ikke trenge ned i jorden og fylle opp grunnvannsreservoarene. Det ender fort opp i havet og da er det meget dyrt og energikrevende å fjerne saltet slik at det igjen kan bli ferskvann og drikkevann.

Økt matvareproduksjon drar med seg annen industri og vekst. Presset på de tilgjengelige vannressurser vil øke. Konflikt og uro vil følge som en direkte konsekvens

Det økende behovet for vann vil særlig komme fra utviklingsland. De har en fantastisk økonomisk vekst og flere og flere mennesker kommer seg ut av fattigdom og får et bedre liv. Flere land i Afrika vil mest sannsynlig bli stor eksportør av mat til hele verden om noen tiår. Det er enorme landområder tilgjengelig for matproduksjon og disse kjøpes nå opp av internasjonale selskaper. Økt matvareproduksjon drar med seg annen industri og vekst. Presset på de tilgjengelige vannressurser vil øke. Konflikt og uro vil følge som en direkte konsekvens. Den akutte vannmangelen i India sin hovedstad Dehli, hvor 10 millioner er uten vann, er et eksempel på dette.

Det er ikke spesielt oppløftende, men med det man vet kan man skape muligheter. Vi vet at verden trenger energi og den fornybare energien man må satse på er ikke vannkraft. Det er energi fra solceller (photovoltage) og energi fra vind. Jordbruket står for 70 % av vannforbruket på verdensbasis og hele matvareproduksjonskjeden står for 30 % av energiforbruket. Termisk energiproduksjon står for 80 % av den globale elektrisitetsproduksjonen og her må forbruket av vann effektiviseres hvis man skal klare å møte det økende vannbehovet.

Sol- og vindenergi

Kanskje kan en konkret aktivitet under «det grønne skiftet» være å sikre en raskere utvikling av sol- og vindenergi? Utvikling av effektivt jordbruk og vanningssystemer? Effektive metoder for forvaltning av de vannressurser vi har?

Olje og gass har reddet oss før, nå kan den, indirekte, redde oss igjen. La oss utvikle teknologier og løsninger innenfor bærekraftig vannforvaltning og fornybar energi.

Da Phillips i 1962 ba om å få utføre seismiske undersøkelser i Nordsjøen var det noen meget dyktige politikere og embetsmenn som sikret Norge rettigheter til kontinentalsokkelen 31. mai 1963. Videre av kongelig resolusjon 9. april 1965 og av konsesjonsrunden som fulgte fire dager senere, var grunnlaget lagt for vår velstand med Ekofiskfeltet høsten 1969. Nå må all den kompetanse, erfaring og kapital opparbeidet over tiår forvaltes med omhu. Olje og gass har reddet oss før, nå kan den, indirekte, redde oss igjen. La oss utvikle teknologier og løsninger innenfor bærekraftig vannforvaltning og fornybar energi. GCE NODE har allerede tatt ballen og inviterer sine medlemmer til «Water treatment and water shortage» seminar 14 mars. Markedet for vannresingsteknologi og kunnskap er faktisk større en det samlede markedet for olje og gass.