Mine barn er snart ferdige med sin epoke i den norske, offentlige barneskolen. De har hatt det fint, men fikk dessverre ikke oppleve heldagsskole, leksefri eller datadrevet utdanning.Kanskje det er håp for neste generasjon, men det skjer neppe noen revolusjon i skolen før en ny generasjon politikere får makt. Dagens kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, er bare 36 år, men som han sa på scenen under Agderkonferansen denne uken: Jeg er konservativ, jeg har til og med «konservativ» som navnet mitt på Twitter.
Krav til kunnskap
Selv om Røe Isaksen er en mann som liker å bevare det bestående, snakket han om de nye kravene til kunnskap som samfunnet vårt står overfor. Som eksempel brukte han helsevesenet. Befolkningen blir eldre og eldre. Hvis utviklingen fortsetter viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at 40 prosent av befolkningen må jobbe med pleie og omsorg i 2060. > I Munthes verden sprang barna til skolen når klokka klang. Nå løper ikke barna før klokka klinger ved skoleslutt. Men da løper de til gjengjeld fort.
— Det går ikke, sa kunnskapsministeren, og viste til at teknologien må løse utfordringen.
— Helsearbeidere må for eksempel ha større datakunnskaper, sa Røe Isaksen.
Nettopp, men da må politikerne innse at fremtiden til skolene er digital. På et helt annet nivå enn tilfellet er i dag. Fortsatt kan skolenes digitale strategi minne om EDB-valgfag fra 80-tallet.
Den som har stått for den største utdanningsrevolusjonen de siste årene er amerikaneren Salman Kahn, en mann med fire universitetsgrader og med unike pedagogiske evner. Eventyret Kahn Academy startet ved en tilfeldighet for 10 år siden. Kahn fikk høre at en kusine strevde med matte på skolen. Hun bodde på en annen kant av USA, og Kahn begynte derfor å undervise henne gjennom små videosnutter. Søsknene hennes begynte å se, vennene deres fulgte med og etter kort tid ble disse videoforelesningene svært populære på YouTube.
Utdanning av høy kvalitet
- Politikerne i disse kommunene bør virkelig tenke gjennom hva de vil med skolen.
Salman Kahn kunne blitt styrtrik på dette, men har vært bestemt på at Kahn Academy skal være et ikke-kommersielt utdanningsnettsted hvis mål er å sørge for «utdanning av høy kvalitet for alle overalt». Han har fått store pengesummer fra rike amerikanere som vil sponse prosjektet og som ser at Kahn Academy i tillegg til å være et nytt og meget effektivt utdanningstilbud, også er et uhyre interessant demokratisk prosjekt. I mange land har det å ta universitetsutdannelse vært forbeholdt barn med rike foreldre. Gjennom Kahn Academy kan alle få undervisning på høyt nivå eller følge noen av de beste forelesningene fra de beste universitetene i verden. Det eneste du trenger er en smarttelefon og internett. Bedre form for bistand finnes neppe.For litt over et år siden besøkte jeg Kahn Academys hovedkvarter utenfor San Francisco. Det var et besøk av den typen man aldri glemmer. Tankene deres om utdanning er så revolusjonerende, men samtidig så enkle og fornuftige at det ikke er noe vits i å se seg tilbake.
Pekefinger mot skolene
I tillegg til tanken om å dele kunnskapen fra de beste lærerne til alle via internett, har akademiet noen meget interessante tanker om hvordan man ivaretar elevenes ulike forutsetninger for læring. Se for deg en sveitserost. Hullene i osten er hullene vi har i vår læring fra første dag på skolen. Kahn Academy ønsker å gjøre osten hel for alle elever. Hvert skoleår har et pensum. Det du skal ha lært når skoleåret er over.
I mange land er det ikke uvanlig at skoledagen varer til kl 18. — Barnemishandling, kaller vi det i Norge.
Men alle har hull, og har du først fått et hull er det større sjanse for at dette utvides, enn at det tettes senere.
— Svake skoleresultater gir følgefeil, sa kunnskapsministeren under Agderkonferansen. Han rettet en pekefinger mot skolene på Sørlandet og sa at det var grunn til å være bekymret for skoleresultatene våre.
Kahn Academy ser hver enkelt elev og fanger opp hvor de sliter. Elevene jobber på lesebrett og lærerne kan følge hver enkelt elevs fremdrift. De oppdager derfor veldig raskt hvor elevene henger etter og kan sette inn tiltak. For eksempel lærer elevene å hjelpe hverandre. De som er gode i matte hjelper de som sliter med tall osv. Ifølge Kahn Academy gir dette dobbel læreeffekt, man lærer også mye av å lære bort. Dessuten har dette en sosial effekt fordi elevene lærer å ta ansvar for hverandre.
Mange nektes videreutdanning
Dette er ikke science fiction, det er nå. Og det er her kjernen i skolens digitale endring må ligge. Den kommer ikke til å handle om kunnskap om dataprogrammer eller datakoding, men om selve måten å tilegne seg kunnskap på. Og måten å videreformidle kunnskap.Den andre store endringen i den norske skolen vil handle om tiden elevene bruker på skolen. Hvor lenge de er der og hva de bruker tiden på. I fjor streiket lærerne mot utvidet arbeidstid, snart burde elevene streike for utvidet arbeidstid. Noen bør i hvert fall snart våge å si at SFO (skolefritidsordningen) er et feilgrep.
Skolehverdag til 16 eller 17
Da klokka klang så fort vi sprang, heter det i Margete Munthes gamle klassiker. I Munthes verden sprang barna til skolen når klokka klang. Nå løper ikke barna før klokka klinger ved skoleslutt. Men da løper de til gjengjeld fort. Da spurter de for å rekke alt det de ikke får gjort i skoletiden: kultur, idrett, musikk og data. Og lekser.
Kanskje det er håp for neste generasjon, men det skjer neppe noen revolusjon i skolen før en ny generasjon politikere får makt.
I mange land er det ikke uvanlig at skoledagen varer til kl 17. — Barnemishandling, kaller vi det i Norge. Men når disse barna kommer hjem fra skolen er de ferdige med både lekser og fritidsaktiviteter. Du kan jo spørre deg selv om når ditt barn sist var ferdig med pliktene sine kl 17 på en vanlig hverdag.
I en skolehverdag som blir utvidet til kl 16 eller 17 kunne man funnet plass til lekser og fritidsaktiviteter. Studenter innen kultur og idrett kunne fått verdifull praksis og elevene et mye mer tilrettelagt aktivitetstilbud. Og barna hadde hatt fri når de kom hjem.
Kvaliteten på skolefritidsordningen varierer selvsagt, men generelt er den uten synlige faglige ambisjoner, ofte bemannet med ufaglært personale, uten faste rammer og dessuten svært dyr for foreldrene. Her i Kristiansand betalte jeg for få år siden like mye for ni timer SFO i uka som jeg betalte for en heltids barnehageplass noen år tidligere.
Prinsippet om gratis skole i Norge er jeg en varm forsvarer av, men dersom man putter pengene foreldre betaler for SFO og fritidsaktiviteter inn i skolen, kan og bør det finnes finansiering for en heldagsskole, en finansiering som også ivaretar de som ikke kan betale.
I dagens politiske klima innser jeg at det å be om heldagsskole er som å rope inn i en mørk tunnel. Men selv den lengste tunnelen har en åpning på andre siden.