Elisabeth Knutsen1 - maske.jpg

Barnløse sørlandspiger på 37 er jo tross alt ikke hverdagskost. Men hun ba om det, så responsen blir deretter.Ingen. Du kan si det toget dro fra stasjonen for en stund siden, svarer jeg og krydrer sitatet med en lett bedrøvet mine. Dessuten hadde jeg gleden av å bli både gift og skilt før de fylte 25, og har tilbrakt de siste 10 årene med en 60-åring, som er bestefar til to. For sikkerhets skyld passer jeg på å legge inn en solid pause etter to, og registrerer min gamle venninnes lett frenetiske fikling med vogna, og en rødlig brann i rask bevegelse fra øvre brystparti til kinnbeina.

Statusoppdatering

Det som fortonet seg som en ufarlig og selvfølgelig statusoppdatering mellom butikkhyllene, blir brått til et svar hun strever med å håndtere. Og plutselig står vi der bak et fjell med hermetikk, og befinner oss midt i livet.

Handlekurva har råke, og gutten lar moren skjønne tegninga ved et par heftige napp i jakkeermet.

Jeg frir oss begge fra kunstpausen ved å bekrefte min lykke, og gir henne med dette gratisbillett til kassaområdet. Hun griper den med begge hender og triller av sted.

Dessuten hadde jeg gleden av å bli både gift og skilt før de fylte 25. Hver dag utveksles tusenvis av sørlandske Javel med påfølgende høflighetsfraser om barn, familie, hus og hjem. Til glede for noen, og til evig påminnelse for dem som lever litt A5, eller strever med å få fasadens kabal til å gå opp.

De er skjøre disse livene våre. Plan A blir fort til plan B. Noen ganger er selv ikke C nok, og vi blir hensatt til å ta i bruk resten av alfabetet.Det er akkurat da — når himmelen faller ned, at det blir så avgjørende om en legger seg ned og kapitulerer, eller sjanser på at det står et par uforutsette skattkister og venter langs den nye veien.

Av og til koster det litt for mye å velge annerledes på Sørlandet.

Som ung og håpefull, flasket opp på søndagsskole og idealer, var jeg også en av dem som hadde autostradaen klar. Men da drømmene plutselig befant seg på en øde landevei, måtte verdier redefineres, og alle tidligere kriterier for lykke snus på hodet.

Noen ganger setter verden oss sjakk matt. Er vi derimot så heldige å ha en spade for hånden, er få alternativer bedre enn å begynne å grave.

Mislykkede A-planer

Stadig slår det meg at gullet fra mislykkede A-planer, har vist seg å bli til det beste i livet. Sideveiene er tidvis krevende, men har åpenbart et landskap jeg aldri ville vært foruten: Ærlige øyeblikk, mer vil og mindre burde, uventet kjærlighet, og overraskelser som har lært meg at lykken kan velges og skapes underveis mens man går.

Byr vi på sprekkene i våre uperfekte liv, hender det at andre kommer oss i møte, og de vakreste blomster vokser opp av grusen. Og så lenge hverdagen inneholder et varmt pledd, rom for feil, og barnebarn og nieser på samme alder som anlegger hytte under stuebordet mitt - hvem bryr seg om kriteriene burde vært slik eller sånn? Det er livet, og jeg elsker det.

Av og til koster det litt for mye å velge annerledes på Sørlandet.

Vi trenger større bokser og modigere hverdagssamtaler. For bak de fine fasadene, streves det med litt av hvert. Og det er helt greit. Så lenge vi ikke mister håpet om at det alltids går an å begynne på alfabetet om igjen.

Lykken er et blankt ark, som enda kan bli til hva som helst.

Å holde en penn i den ene hånda, mens planen for det neste bildet hviler i den andre.

Lykken er å vite at blokka har mer enn et ark i det du setter første streken og innser at ingenting ble som det var tenkt.