Deres hovedanliggende er å fremme Norges kandidatur som medlem av det prestisjefylte Sikkerhetsrådet fra neste år.Det er mer enn den geografiske avstanden som skiller lille Norge fra den internasjonale heksegryten i FN-bygningen for tiden. Dersom alle statslederne de norske lobbyistene går løs på for å sikre støtte til Sikkerhetsråds-plassen hadde kjent til dagens politiske tilstand i Norge, ville velviljen trolig sittet langt inne. Heldigvis vet de ikke at partiet som vil avskaffe u-hjelp, begrense internasjonalt engasjement og beholde Norge mest mulig rent for utenlandsk innvandring er blitt Norges største parti.Dette er den paradoksale situasjonen i Norge i dag. Mens en større og større del av befolkningen langt på vei gir blaffen i resten av verden dersom det ikke angår egen lommebok og velferd, kjemper Norge en stadig tøffere kamp for å være synlig i den samme verden. Som utenforland i et mer og mer samordnet og slagkraftig EU-Europa kreves det en stadig større innsats for å opprettholde den prestisjen og posisjonen Norge helt opp til nå har hatt i internasjonal sammenheng.Kampen om en plass i FNs «kommandosentral», Sikkerhetsrådet, er en viktig del av denne innsatsen. Fire ganger har Norge vært sikkerhetsrådsmedlem, sist for 20 år siden da rådets effektivitet fremdeles var lammet av den kalde krigens veto-mareritt. I dag er Sikkerhetsrådet en mye mer effektiv organisasjon til å utføre sin hovedoppgave; akutt krisehåndtering. Enda mer effektivt kan rådet bli når generalsekretær Kofi Annans store reformarbeid for å effektivisere krisehåndtering og fredsarbeid blir gjennomført.Norges søknad om plass i Sikkerhetsrådet for de neste to år avgjøres i midten av oktober. Vi konkurrerer med EU-landene Irland og Italia om en av to plasser som er øremerket den vestlige gruppen i Sikkerhetsrådet. Norske diplomater og politikere har drevet intenst lobbyarbeid helt siden 1996, og mener at det nødvendige antallet stemmer allerede er sikret. Men i denne saken er ingenting sikkert før avstemningen. Ikke minst Irland har en høy internasjonal profil og en stor gruppe EU-land bak seg.En plass i Sikkerhetsrådet vil gi Norge muligheten til, enda sterkere enn i dag, å vise vårt internasjonale engasjement — og dermed hindre tendensene til isolasjon og nasjonal selvgodhet. Derfor må vi også allerede nå være innstilt på å betale prisen for Sikkerhetsråds-statusen i form av en betydelig økning i utgiftene til fredsbevarende operasjoner og humanitær innsats. Med dagens innenrikspolitiske klima i Norge, blir ikke det noen enkel sak for regjeringen.