Nå begynner hverdagen for energiselskapet og dets nesten 1000 ansatte. Noe av det første som skal avklares, er nettopp behovet for arbeidskraft. Enkelte avskallinger har allerede funnet sted, men det sier seg selv at overtalligheten må være mye større i et selskap som dannes ved at tre nesten identiske organisasjoner går sammen. Ikke minst innen det administrative felt antar vi at betydelige kostnader kan spares.Prosessen vil samtidig synliggjøre det spenningsfeltet Agder Energi skal bevege seg innenfor i tiden som kommer. På den ene side er selskapet fullstendig offentlig eid: Statkraft sitter med 45,5 prosent, Agders 30 kommuner har resten. De styrende organer består av personer som enten er politisk oppnevnte, eller som hever sin lønn fra offentlig sektor. Vi betviler ikke deres kompetanse, men bakgrunnen gjør det ikke enklere å håndtere en smertefull nedbemanningsprosess i et selskap hvor fagforeningene både har en sterk posisjon tradisjonelt, og i tillegg nyter godt av adskillig goodwill etter å ha medvirket aktivt til både fusjon og påfølgende løsning på eiersiden.Noe av goodwillen er for øvrig tatt ut i et sett sluttpakker og andre overtallighetsordninger som ingen ordinær, privateid bedrift hadde kunnet ta seg råd til.På den annen side møter Agder Energi nådeløse krav til inntjening. Flere enn Fædrelandsvennen kommer til å følge med på hva selskapet klarer å gi sine eiere av utbytte i årene som kommer, samt å sammenlikne det samme utbyttet med hva de oppnår av avkastning, de kommunene som har solgt seg delvis ut av Agder Energi og plassert pengene til forvaltning. Ikke minst blir det spennende å se hva Kristiansands ferske stiftelser kan prestere, både finansielt og av nytteverdi i lokalsamfunnet.Parallelt med den interne organisasjons— og lønnsomhetsprosessen skal så Agder Energi finne sin mye omtalte rolle som regionalt lokomotiv. Så langt har det mest dreid seg om 300-millioner kroners satsingen på bredbånd - i en tid da hele IT- og telekomsektoren gjennomgår solid, finansiell blåmandag.Samtidig registrerer vi at et tog er i ferd med å gå fra stasjonen. Utenfor vår landsdel skal det legges en gassledning som vil ende i Polen, men som også skal ha forgreninger inn til de viktigste, norske industrisentra fra Helgeland til Grenland. Agder, med sitt store innslag av prosessindustri, er definitivt et slikt senter. Derfor mener vi at Agder Energi skal kjenne sin besøkelsestid og ikke opptre så passivt i forhold til denne unike forretningsmuligheten som selskapet har gjort til nå.