Utvalget som har gransket pensjonsordningen for stortingsrepresentantene la torsdag fram en knusende rapport. Pengebruken har langt på vei vært ute av kontroll. Stortingets pensjonsstyre er satt til å administrere ordningen, men har overlatt til én person i halv stilling til å ta seg av dette. En åpenbar svakhet er også at mye av kommunikasjonen med pensjonistene har foregått muntlig.
Avsløringen av rotet med stortingspensjonene er ytterst pinlig for landets lovgivende forsamling. Stortinget har bevilget seg selv gullkantede pensjoner som ikke har sin like i noen av de andre nordiske landene. Når så ordningen administreres på en måte som fører til feilutbetaling av store beløp, går det på troverdigheten løs for vår nasjonalforsamling.
Stortingsrepresentantene er folkevalgte og avhengig av tillit. Rotet med pensjonene må de påta seg som et kollektivt ansvar. Når det viser seg at noen har mottatt penger fra felleskassa de ikke har rett til, svekker det tilliten ute blant folk. I møte med det offentlige systemet opplever borgere at det er lite slingringsmonn når det handler som penger som tilkommer fellesskapet.
Ansvaret for det som har foregått bør ikke stortingspolitikere løpe fra. Vi ser at noen forsøker seg med bortforklaringer og sier at regelverket er uklart og mangelfullt. Det bør de la være for ikke å gjøre vondt verre. Dette handler like mye om moral som lover og regler.
Stortingets pensjonsstyre, som har hovedansvaret for rotet, skal nå rydde opp. Det kan ikke skje uten ekstern hjelp og kompetanse, for ellers blir det lett oppfattet som å sette bukken til å passe havresekken. At klarere og strengere regler må komme, er helt åpenbart. For vi forventer at Stortingets politikere holder orden også «i eget hus».