På kronikkplass i Fædrelandsvennen 10. april slår Helge Briseid Risnes fast at ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, både er et samfunnsøkonomisk onde og unyttig for klodens klima. Han spør også om kraftbransjen, som jeg tilhører, blir en subsidiert bransje på linje med landbruket. Både det siste spørsmålet og påstandene hans fortjener svar.

Vindkraft og vannkraft

Det Risnes tilsynelatende glemmer når han omtaler elsertifikatordningen, er at denne omfatter både vindkraft og vannkraft. Det ser foreløpig ut til ordningen i Norge utløser mer ny vannkraft enn vindkraft.

Ordningen med elsertifikater er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftproduksjon. Ordningen gjør at kraftprodusenter etter visse kriterier vil kunne motta el-sertifikater som kan selges i markedet og dermed gi høyere inntekter. Markedet oppstår ved at myndighetene pålegger strømkundene å kjøpe sertifikater i takt med forbruket sitt. I praksis skjer dette ved at kraftleverandørene legger kostnadene for elsertifikat inn i strømprisen. I dag betyr dette en kostnad på under to øre pr. kWh for en gjennomsnittlig husholdningskunde.

Historisk lave strømpriser

Den økte produksjonen elsertifikatene er med å stimulere, bidrar til lave strømpriser ut i markedet. Strømprisene har nå holdt seg på et historisk lavt nivå, og det er vanskelig å se at dette utgjør ulemper for kundene, slik Risnes antyder. Når han kobler kundenes kostnader opp mot utbygging av strømnettet, er det verdt å understreke at det norske strømnettet lenge har hatt behov for oppgraderinger, forsterkinger og nybygginger. Mye av dagens strømnett er fra 60— og 70-tallet, og fornyelser og oppgraderinger vil styrke leveringssikkerheten for store deler av Norges befolkning. De aller fleste store prosjektene innen nettutbygging ville uansett måtte gjennomføres, elsertifikater eller ikke.

Når det er sagt, er det enkelt å imøtegå Risnes' påstander om kraftindustrien som en tungt subsidiert bransje. Kraftbransjen er blant fastlands-Norges største verdiskapere. Analyser fra Thema Consulting Group viser at verdiskapingen fra produksjon, overføring, distribusjon og salg av fornybar elektrisk kraft i Norge utgjør litt over 3 prosent av fastlands-Norges verdiskaping, tilsvarende 57,2 milliarder kroner (tall fra 2010). Det er om lag fire ganger så mye som fra hele den kraftintensive industrien. De siste ti årene har kraftselskapene i Sør-Norge levert utbytter på nærmere 60 milliarder kroner til sine eiere. Ettersom eierne stort sett er kommuner, fylker og Staten, kommer disse pengene oss alle til gode. Når vi nå bygger ut mer fornybar kraftproduksjon, er dette å videreutvikle og styrke verdiskapingen innen en fra før av bærekraftig og robust næring.

Halvparten fra fossile kilder

Omtrent halvparten av energien vi bruker her til lands stammer fra fossile kilder. Overgangen til lavutslippssamfunnet krever at vi lykkes i det såkalte grønne skiftet - der samfunnet blant annet bytter ut fossile energikilder med fornybare energikilder. Skal vi lykkes med det, må vi produsere rikelig med fornybar energi, noe elsertifikatordningen bidrar til. Verken Norge eller verden for øvrig vil nå sine klimamål uten mer fornybar energi. Det internasjonale energibyrået IEA sier at verden trenger en energirevolusjon. Nettopp av den grunn er elsertifikatene viktig. Når vi kobler vår fornybare produksjon til andre europeiske land ved hjelp av lønnsomme utenlandskabler, vil norske fornybarprodusenter også spille en rolle for det grønne skiftet i en større sammenheng.