Odd Terje Døvik Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Vi må blant annet redusere forurensende transport og bli enda bedre på kildesortering av avfall. Folk flest skjønner at alle må bidra for å møte klimautfordringene, og at en total omstilling av samfunnet vil kreve tilpasninger.Sundtofts oppfordring hadde imidlertid vært mer troverdig om hun først hadde feid for egen dør.

Forurensende transport

Det samme klima— og miljødepartementet som vil redusere forurensende transport tillater nemlig at det hvert år transporteres nesten én million tonn avfall fra Norge til Sverige. Det dreier seg om 40.000 vogntog per år, på allerede overbelastede veier. Underveis passeres flere norske behandlingsanlegg, men siden det er billigere å brenne avfallet i Sverige kjører bilene ufortrødent videre.

Transportnæringen argumenterer med at transporten ikke er miljøfiendtlig, fordi det er snakk om returlast for biler som hadde kjørt uansett. Det er et argument som kun bidrar til å sementere situasjonen: Fordi disse 40.000 vogntogene likevel må tilbake, kan vi like gjerne fylle dem opp med norsk søppel. Men hva om disse 40.000 vogntogene ikke kom i det hele tatt? Hva om vi fikk noe av denne transporten over på båt eller bane? Det ville bidradd til måloppnåelse på klimaområdet! Men det er verken lastebileiere eller avfallseksportører interessert i, for de tjener store penger på å opprettholde dagens situasjon.

Behandles i Sverige

IMG_returkraft15.jpg_1_1_NN3R3QO.jpg Foto: Tor Erik Schrøder

Mange norske kommuner sparer penger på å få avfallet behandlet i Sverige. Dersom Sundtoft hadde benyttet anledningen til å redusere eksporten ville mange av disse fått økede renovasjonskostnader.Selvsagt ville de det. Det bør ikke komme som en overraskelse at det vil koste litt å løse klimautfordringene. Det kan blant annet bli dyrere å bli kvitt avfallet! Vi kan risikere at det blir like dyrt som det var i 2005-2006, da myndighetene ba kommunene bygge forbrenningsanlegg og energigjenvinne avfallet i stedet for å legge det på fyllinga. To-tre år senere førte finanskrisen til nedgang både i avfallsmengder og behandlingspriser, uten at norske myndigheter fulgte opp med en markedstilpasset politikk. Resultatet er at Norge i dag har Europas mest uregulerte avfallsmarked, samtidig som gjenbruks— og gjenvinningsgraden synker - stikk i strid med vedtatte målsetninger.

Utviklingen forsterkes av miljøministerens nye forskrift om beregning av avfallsgebyr. Denne forskriften vil drepe ethvert forsøk på å investere i ny innenlands behandlingskapasitet, den setter allerede foretatte investeringer under et massivt press, og vil i følge Miljødirektoratet redusere motivasjonen til å utvikle enda bedre kildesorteringsordninger.

EØS-avtalen

Sundtoft gjør naturligvis ikke dette for å være vond og vanskelig. I følge ministeren er det nemlig EØS-avtalen om krever denne regelendringen. Vi tror hun overdriver her. EØS-regelverket har et større handlingsrom enn norske myndigheter har valgt å benytte seg av. Men det vil ikke Sundtoft snakke om. For sikkerhets skyld har hun hemmeligstemplet korrespondansen mellom Norge og Brüssel i denne saken. Det styrker heller ikke troverdigheten.

Sundtoft varsler omstilling og krever at alle bidrar. Hun kan gå foran med et godt eksempel ved å begrense en miljøfiendtlig avfallseksport, slik EØS-regelverket åpner for. Og så kan hun utnytte det samme regelverket til å lage forskrifter som bidrar til mer gjenbruk, mer gjenvinning og styrket nasjonal behandlingskapasitet.