Nervepirrende i Hellas

Fredag 24. april treffes EUs utenriksministre. Ett tema vil dominere diskusjonene: Hva skjer med Hellas, som har et desperat behov for 7,2 milliarder euro i nødlån for å kunne betale forfalte terminbeløp på landets enorme statsgjeld? Hellas har fått beskjed om å stille på utenriksministermøtet med en troverdig plan for hvordan gjeldssituasjonen kan bringes under kontroll. Står ikke planen til troende, er konsekvensen at landet nektes nødlånet, og at statskassen dermed går tom. Da oppstår en konkurslignende situasjon som det ikke finnes paralleller til i nyere, europeisk historie.

Under valgkampen som brakte det sosialistiske regimet i Athen til makten, ble det lovet at Hellas' finansielle problemer skulle ryddes opp i uten at folk flest skulle bli plaget. Men sannelig har virkeligheten innhentet den ferske og uerfarne regjeringen; kreditorene har fortsatt å forholde seg til låneavtaler, ikke innenlandsk retorikk. Responsen fra regjeringspartiet Syriza har vært demonstrativ flørting med Russland i en tid da forholdet mellom EU og Putin-regimet er svært så kjølig. Hellas har også lansert ideen om tysk krigsskadeerstatning for nazi-herjingene under annen verdenskrig, samt noen heller luftige tanker om at utenlandske turister skal kunne opptre som en slags kemnerspioner i et land der skatteinnkrevingssystemet fortsatt ikke fungerer. Samtidig har tonen overfor troikaen EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet — samt Tyskland - vært aggressiv.

En «grexit», som det er blitt hetende i finansmiljøene, altså en gresk exit fra eurosamarbeidet, vil åpenbart være et større problem for Hellas enn for resten av EU. Og i motsetning til hva som skjer med et norsk aksjeselskap, forsvinner ikke gjelden automatisk dersom skyldneren går konkurs. Men det vil heller ikke være problemfritt for EU og Nato om Hellas, med sin strategiske beliggenhet i Sør-Europa, ender i økonomisk, sosialt og politisk kaos.

«Gresk tragedie» er jo et kjent begrep. I disse dager får det ny mening.