Hun er positiv til å la utenlandske vindkraftinvestorer frata Fjotland store natur— og kulturverdier som er selve grunnlaget for trivsel, velferd og næringsutvikling. Har ikke rådmannen tro på Fjotlands innbyggere og muligheter? Hvorfor ikke satse videre på Fjotlands kvaliteter og identitet i stedet for å stikke kjepper i hjulene for Knaben, for lokalbefolkningen, for hytteeiere og for dyrelivet?

Demokratisk planprosess

Ved vindkraftutbygginger er det ingen forutgående demokratisk planprosess slik som vi ellers har for arealdisposisjoner som legger føringer for samfunnsutviklingen. Dette er svært synd, men desto viktigere er det da å sette en grense for hvor store plager og økonomiske utfordringer disse særinteressene kan påføre enkeltmennesker, lokalsamfunn og andre næringer.

Vindkraft i norske fjell medfører voldsomme naturinngrep og er avhengig av store subsidier. Vi har et stort kraftoverskudd så noen klimagevinst er vanskelig å finne. Vindkraft i våre fjellandskap er derfor ikke en del av Norges fremtidige energiforsyning. De som får beholde sine naturområder knyttet til rekreasjon, opplevelser, landbruk og reiseliv vil være vinnere.

Synkende eiendomsverdier

Grunneiere, fastboende og hytteeiere i øvre Fjotland, på Krågeland og på Tonstad/Josdal-siden av grensen vil oppleve synkende eiendomsverdier. Vannkraftverk uten subsidier vil se at inntektene reduseres. Et ja til Buheii vil bety at hele Kvinesdal, men spesielt Fjotland vil bli et svært hardt belastet område mhp. vindkraftproduksjon. Det vil selvfølgelig være ødeleggende for et så vakkert og attraktivt sted som Fjotland og for reiselivet i hele kommunen. Vi vil se lavere interesse for å bosette seg i de berørte områdene og destinasjoner som Knaben og Krågeland vil stille med store handikap og være langt vanskeligere å markedsføre. Mange vil foretrekke andre kommuner som kan tilby støyfrie skiløyper og utsyn til fri natur og hvite vidder. Verst er allikevel den belastningen de som bor i området i dag ufrivillig påtvinges. I Danmark regner man på hva det vil koste å avfolke utkanter for å gi plass til flere turbiner der man allerede har bygget ut. Velger man å satse på vindkraft vil det være vanskelig og samtidig satse på mennesker og andre verdier.

Vikarierende argument

En veg over til Sirdal gjennom viktige friluftsområder og Tonstads bymark har av enkelte vært brukt som et vikarierende argument for vindkraft på Buheii. Men en slik veg over høgfjellet nord for Risnes vil verken tjene Fjotlands eller regionens interesser. En tunnel fra Haughom til Lindefjell slik at også Rv 42 kortes kraftig inn vil imidlertid gjøre hele øvre Kvinesdal langt mer tilgjengelig. Reisetiden fra Tonstad til nordre del av Fjotland reduseres med 30 min. En slik snarvei som før eller siden må komme vil revitalisere hele distriktet og kostnaden vil være langt mindre enn de subsidiene vi må betale til Buheii vindkraftverk. I tillegg vil det være fremtidsrettet og gi en langt større miljøgevinst enn nedbygging av fjellet med turbiner.

Naturkvaliteter og et rent miljø blir stadig mer ettertraktet. Fjotland har alle muligheter til å lykkes som en unik reiselivsdestinasjon om kommunen har tro på stedet lengst sør i Langfjella. Vi mistet vannet i Kvina og har slitt med forurensning fra gruveavfall. La oss få beholde vår sørlandske heienatur, dyrelivet og alle de mulighetene som fortsatt ligger her. Kjære lokalpolitikere, ikke la en kortsiktig liten gevinst bestemme Fjotlands skjebne. Lytt til lokalbefolkningen og de som jobber for å utvikle Knaben. Tenk dere grundig om før dere tar dette avgjørende vegvalget. Ingen kjenner i dag alle konsekvenser av et slikt inngrep i natur og i menneskers liv. Ikke privatiser vår felles natur- og kulturkapital men sats heller videre på Fjotlandsamfunnet.