I dag kaller de seg glamourmodeller siden mykporno er ut og pinup'er like sexy og uskyldsrene som hjulkapslene på 50-titallet. Varme og salongfahige sitter de under lysprosjektørene mellom a— og b-kjendiser i talkshowene, og sludrer om oppvaskbørstene i Norge og krigen i Sudan. Og vi møter dem daglig i muzakvideoene med tangastjerten og alt det andre stellet presset mot flatskjermen - så nær at chipsbollen og bamsemumsen velter.Og jeg bøyer hodet, tar av meg brillene og presser fingrene mot øynene i et ønske om å fjerne irritasjon og oppgitthet. Er jentene våre i ferd med å skli opp på panseret igjen? Eller er det bare en ny form for ironi som er blitt øvd inn siden sist? Den er i så fall til forveksling lik kvinneikonet som rødstrømpene kledde av for en generasjon eller to siden. Nei, det er som med den gule badeanda. Straks du trykker den ned i vannet dukker den like raskt opp igjen.Til tross for at kvinnene er til stede i alle yrker og alle tunge og betydningsfulle samfunnsinstitusjoner. Og til tross for at kvinnene har erobret myndighet og autoritet over politikk og økonomi i en grad som ville vært utenkelig for 30 år siden, fråtser stadig de kommersielle interessene i det glansede og glitrende kvinneikonet. Det glamorøse blitsregnet er like fiktivt og løgnaktig som all annen applaus som ønsker å redusere mennesket fra å være et levende, fritt subjekt til å bli et påtvunget stereotypt objekt. Om hun ligger over panseret på en bil, deltar i en såkalt performance eller henger i strippestanga på en nattklubb, vil hun i mannens øyne være tømt for verdighet, vilje og stolthet. For det handler om makt og vilje til makt.Det går en rød tråd fra Emmeline Pankhurst, Simone de Beauvoir til Betty Friedan. Pankhurst, som i 1905 organiserte stemmerettsbevegelsen i England, Simone de Beauvoir, som i 1949 hevdet i det «Annet kjønn» at «Man fødes ikke som kvinne, man blir det», og Betty Friedan, som i 1963 knuste og avslørte den amerikanske middelklassens husmoridyll i en bredt anlagt sosiologisk undersøkelse. Alle var de med på forandre samfunnet og samfunnets forhold til kvinnen og kvinnens forhold til seg selv. Og mannens forhold til kvinnen. Og mannens forhold til seg selv. Og det skjedde gjennom kamp. Og kampen pågår fremdeles.I dag er samfunnet dominert av at vi oppfatter oss som konsumenter, ikke som produsenter. Vi bruker mindre og mindre av kjøpekraften til å dekke basale behov og det voksende overskuddet til å finansiere økt fritid. I kampen for å oppnå konsumentens oppmerksomhet har samfunnet blitt kommersialisert i større grad enn tidligere. Skillet mellom fiksjon og virkelighet, reklame og informasjon og underholdning og opplysning er vanskelig å få øye på. Det samme gjelder forholdet mellom det intime og det private.Straks de kommersielle kreftene fikk teknologi som gjorde det mulig å utfordre og overskride disse grensene, ble området for konsum utvidet til å gjelde nye sider ved vår tilværelse. Den digitale revolusjonen åpnet landskaper og endret maktforhold i alle samfunnets kategorier. Underholdningsindustrien utnyttet muligheten dette ga til å intervenere i det intime. Og da det intime ble kommersialisert, ble også verdigheten et produkt som kunne kjøpes eller selges.Grensene for hva som er legitim atferd har alltid vært og vil alltid være gjenstand for nye definisjoner. I dag er mykpornostjerner eller glamourmodellene alminneliggjort, og danner allerede et ideal for mange unge kvinner. Glamourmodellene er, som en følge av at det intime er til salgs på reality-tv, blitt mindre avkledd og mer anstendige enn før. Glossy posering foran kamera og dristig setting i en erotisk film forteller noe om hva som har oppnådd status i et såkalt underholdningssamfunn. Den anabole forfengeligheten du finner i de speiltapetserte helsestudioene, i silikonbrystene og i de oljebrune bicepsene er nødvendige rekvisitter i underholdningsmenasjeriet. Det er vanskelig å si hva som er forsiden eller baksiden av medaljen i slike blendverk. Men vi kjenner konsekvensene av å leve i fiksjoner. De sprekker som speil. Men sprekker de av seg selv?Hvor har rødstrømpene gjort av seg? Er det helt ok at unge jenter lar seg forføre og forlede av blits og blendverk? At de lydig lar seg knulle i limelightens varme mens vi alle går forbi? Når jentene sklir opp og ned av bilpanseret og blir ett med tapetet på salgsstatistikkene, går også noe tilbake. Tiden for eksempel. De tøffe guttene med de tøffe pengene lar seg ikke bevege hvis ingen setter noe i bevegelse. Det fikk Suffragettene og Emmeline Pankhurst tidlig erfare.Det er neppe den frie kvinnen med kontroll over eget liv og ambisjoner som poserer som glamourmodell. Det er derfor et underlig paradoks at begge kvinneskikkelsene tilsynelatende ser ut til å bli akseptert samtidig, så vel glamourmodellen som økonomidirektøren. Men det er tvilsomt om denne aksepten er uttrykk for et tolerant, liberalt og demokratisk sinnelag. Sannsynligheten taler heller for at noen ikke lenger bryr seg.