Demokratene vinner kongressvalgene 7. november. Alle meningsmålinger tyder på det. Dersom dette slår til, vil demokratisk kontroll i begge kamre forsure den politiske tilværelsen de to siste årene president George W. Bush får i Det hvite hus før presidentvalget i 2008.Det er tre grunner til at den amerikanske velger er i dårlig humør og vil frata republikanerne flertall og kontroll med Kongressen: Sex-skandaler, finansskandaler og krigen i Irak.I begynnelsen av oktober hadde New York Times en meningsmåling som viste at bare 25 prosent støttet republikanerne. At velgerne generelt sett er lite tilfreds med Kongressens arbeid er ikke noe nytt. Det som bekymrer republikanske politikerne, er det forhold at stadig flere velgere er misfornøyd med egne valgte representanter. Det er denne voksende misnøyen Demokratene søker å utnytte til et stormløp mot republikanerne, for å frata dem kontrollen med Kongressen.Demokratene har, siden meget oppmuntrende meningsmålinger i sommer, drevet valgkamp i berusende utsikt til å vinne kongressvalget. Deres eget institutt, ledet av den erfarne valganalytikeren Stan Greenberg, forespeiler partiet en bølge av republikanske avhoppere. De drives over til Demokratene i harme over krigen i Irak, Bush-administrasjonens svake innsats i hjelpearbeidet etter Katrina-katastrofen og naturligvis de høye bensinprisene.Demokratene tenker seg betydelige velgervandringer i det sørlige USA og i de landbruksdominerte områdene av landet, i det hele tatt store endringer i hele spekteret av velgermassen, ifølge partiets egne analyser. Ettersom andre meningsmålinger har gitt Demokratene opp til 20 prosents ledelse, trekker Demokratene den konklusjon at man kan stå overfor et valgskred.Republikanerne har sittet i Det hvite hus siden 2001, og har hatt kontrollen over Representantenes Hus og det meste av tiden også over Senatet. Dessuten har presidentens utnevnelser av medlemmer av USAs Høyesterett styrket høyresiden i amerikansk politikk. USA bygger på ideen om maktfordeling. Under Bush opplever amerikanerne at hans ideologiske leder Karl Rove tar sikte på å etablere republikansk hegemoni — en ettpartistat - i strid med forfatningens grunnleggende makt- og samfunnspolitiske tanke.I juni regnet Stan Greenberg med at Demokratene trengte 20 plasser i Representantenes Hus og seks i Senatet. Kontroll over Representantenes hus vil være et politisk jordskjelv. Demokratene vil da få hånd og hanske over kongresskomiteene. Det åpner for granskning av så å si alt Bush-administrasjonen har stelt med i seks år. Det gjelder selvsagt Irak-krigen, WMD (masseødeleggelsesvåpen), etterforskning i finansskandalene, terrorangrepene mot New York og Washington i 2001 og sexskandalene.Kongressen kommer til å oppleve en strøm av innstevninger til komitéavhør av stabene i Det hvite hus og Forsvarsdepartementet. Slike innstevninger til politisk oppvask brukte republikanerne mot demokraten Bill Clinton da han vant valget i 1994.Foruten den voksende motstanden mot Irak-krigen, har valgkampen vært preget av Karl Roves religiøse kamp mot homoekteskap, abort og slagord om Gud og fedreland. De brukes alltid av Bush i talene om rikets sikkerhet, og er hans trumfkort. Kampen mot terror virket i kongressvalget i 2002 og i presidentvalget i 2004. Bush ble oppfattet som «presidenten i krigen mot terror», en krig han lot til å ville vinne. Nå oppfattes han som taperen. Flertallet i det amerikanske folk mener nå krigen i Irak var et feilgrep. Dertil kommer at Bush en gang lovet at han ville forhindre at Nord-Korea skaffet seg atomvåpen. Nå har verdens supermakt bedt Kina ordne opp i dette problemet.Etter det som har skjedd de siste tre månedene, tror Greenberg at det blir jordskjelv både i Representantenes Hus og i Senatet. Republikanernes mest erfarne politiske strateg i Kongressen, Thomas Davis fra Virginia, regner med at partiet vil miste 30 plasser i Representantenes Hus, noe som kan bety at Demokratene får over halvparten av forsamlingen for første gang på 12 år.Den ledende britiske avisen Observers medarbeider i Washington, er kommet til at Demokratenes forventede seier mer skyldes Republikanernes politiske kollaps enn en voldsom begeistring for Demokratene. De har ikke noen markant, populær eller plausibel politisk leder. Det politiske systemet i USA er slik at den utøvende makt taler med én stemme - det vil si presidentens - mens opposisjonen opptrer med et virvar av stemmer. I det amerikanske systemet har ikke opposisjonen en såkalt «skyggepresident», og det er nettopp det den demokratiske opposisjonen i USA trenger. Nå må de vente på utfallet av valget 7. november, før de kan tale med én stemme mot presidentens politikk.