Og det er slik den slepphendte håndteringen av etterlønnsordningen for våre stortingspolitikere fremstår. Dette, sammen med gunstige spesialavtaler om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, viser at det i praksis foregår en uheldig fordelsbehandling av våre folkevalgte når det gjelder rettigheter knyttet til lønn. Politikere skal ikke ha privilegier som andre borgere ikke har. Det betyr ikke at stortingspolitikerne ikke skal rustes med ordninger som sikrer nødvendig etterutdanning i tilfeller der det er påkrevet. Det er urimelig dersom en periode i Stortinget kan føre til at representanten taper i konkurranse med andre arbeidstakere. Men det blir feil når etterlønnsordningen brukes til å finansiere lange studier for tidligere ungdomspolitikere, som i tilfellene Anders Hornslien og Ane Tømmerås. Det er heller ikke riktig at Stortinget skal lønne tidligere stortingsrepresentanter i en årrekke, slik Aftenposten har avdekket har foregått i flere tilfeller. En kan også stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er riktig at Vidar Kleppe fortsatt mottar lønn fra Stortinget mens han er leder for et parti som ikke er i nærheten av å få eget mandat i nasjonalforsamlingen.I tillegg til den gunstige etterlønnsordningen, har de folkevalgte bevilget seg pensjonsordninger vanlige arbeidstakere bare kan drømme om. I dag får våre stortingsrepresentanter full pensjon etter tre perioder, altså 12 år, uavhengig av alder. I motsetning til andre pensjonister, økes denne pensjonen i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Stortingspensjonistene kan dessuten tjene så mye de makter i tillegg, uten at pensjonen blir avkortet av den grunn. Det betyr i praksis at en politiker, i motsetning til arbeidstagere i andre yrkesgrupper, kan velge å pensjonere seg allerede som 52-åring. Eller leve resten av sitt yrkesaktive liv på dobbel lønn. Våre folkevalgte skal ha spesialordninger som gjør det attraktivt å drive med politikk på heltid. Vi vil få et demokratisk problem den dagen politikken bidrar virker ødeleggende for det sivile yrkeslivet. Foreløpig er ikke dette noe problem. I dag opplever mange politikere snarere at de er særdeles attraktive på jobbmarkedet når de slutter i politikken. Men dette gjelder på langt nær alle, og det er viktig at politikerne har etterlønnsordninger som ivaretar den store delen av Stortingets 165 representanter som aldri når å bli kjendiser.Likevel er det helt opplagt at dagens ordning ikke fungerer på en tilfredsstillende måte. Det er knapt så den tåler dagens lys, uten store presseoppslag og til dels pinlige debatter.Slik kan det ikke være, noe stortingspresident Jørgen Kosmo og leder av kontroll— og konstitusjonskomiteen Ågot Valle også har tatt til ordet for. Ordningen styres av de folkevalgte. Bare de selv kan rydde opp i dette.