Så skulle vi få oppleve det også, at noen mente at det gikk for raskt å komme over til en situasjon der vi fikk et regionalt styringssystem som virkelig fungerte, både funksjonelt og geografisk.Vi forstår at de fem kommunene i øst har regnet seg fram til at de blir liggende ved yttergrensen av et samlet Agder slik de i dag ligger ved yttergrensen av Aust-Agder. Det er ikke sikkert det ene er verre enn det andre. Slik vi må forestille oss funksjonsfordelingen ved et reorganisert Agder, vil det høyst sannsynlig finnes styringsfunksjoner både i Kristiansand og Arendal. Det er utenkelig at det fremmes forslag til vedtak om fylkessammenslåing eller annen regional reform på Agder der Kristiansand blir sittende med hele potten av administrative funksjoner.Det viktigste nå er at det kommer på plass et regionalt styringssystem som oppfattes som fornuftig og styringsdyktig av folket, og som i tillegg kan samle nødvendig politisk støtte i Stortinget til å få det mandatet det behøver for å kunne fungere. Fylkeskommunenes problem er blant at de aldri fikk hverken de oppgaver eller den folkelige forankring deres forkjempere hadde håpet på. Derfor er deres historiske rolle utspilt, dessverre uten at et klart alternativ er presentert.Regjeringen har satt opp toget for en omfattende fylkesreform, men uten at den har bestemt seg for hva slags tog det blir og hvordan det skal kjøres. Oppgavefordelingsutvalget, som skulle komme med et tungt faglig bidrag til den videre politiske prosessen, endte beklageligvis som et skoleeksempel på splittelse og særmerknader. Det gjør at usikkerheten nå er større enn den burde være.Men vår landsdel er likevel ikke den del av landet som er sterkest preget av dette. De fleste som befatter seg med spørsmålet mener at sjansene for at Agder samlet utgjør en ny region eller et fylke, er ganske stor. Usikkerheten knytter seg først og fremst til hvordan det regionale kartet i andre deler av landet blir seende ut, og til hva slags oppgaver de nye regionene eller fylkene får å stelle med.Denne utviklingen er det nå fånyttes å forsøke å bremse. Det er en tid for debatt og innspill og en for beslutninger. Vi er nå i ferd med å entre den siste fasen i soga om fylkeskommunenes utvikling. Det betyr at alle som ønsker regional og innflytelse, må se fremover og gi sitt bidrag til hvordan den nye regionale virkeligheten skal utformes. Det nytter ikke å bremse den utviklingen som nå er i gang, og som i parentes bemerket skulle ha vært påbegynt for lenge siden.