På mange måter har de danske sosialdemokratene vært hjemsøkt av de samme fraksjonsvirksomheter som Det norske Arbeiderparti de siste årene. I Norge har striden mellom Jagland-fløyen og Stoltenberg-fløyen ført partiet ut i et uføre og til valgnederlag. I Danmark ble Poul Nyrup Rasmussen partileder i 1992 etter en bitter strid og kampvotering mot Svend Auken. Men Nyrup Rasmussen klarte på en mesterlig måte å balansere mellom fløyene i partiet.Og da han et år senere brakte sosialdemokratiet tilbake på regjeringstaburettene etter en årrekke i opposisjon, befestet han sin posisjon som partiets ubestridte leder. Under Poul Nyrup Rasmusssens statsministertid (1992-2001) rettet han opp en skrantende dansk økonomi og gjennomførte omfattende økonomiske og sosiale reformer. Han ledet også det danske sosialdemokratiet over til en klar Ja til EU-linje og markerte Danmark som en aktiv medspiller i det europeiske samarbeidet.Men han fungerte åpenbart bedre som statsminister enn som partileder. Det er blitt pekt på at hans styrke som politiker var rollen som resultatorientert forhandler. Han har aldri vært noen partipolitisk ledertype eller strateg. Heller ingen stor kommunikator.Da Socialdemokratene, i likhet med Arbeiderpartiet, gikk på et valgnederlag i fjor, kom disse svakhetene ved Nyrup Rasmussens politiske lederskap sterkere til syne. Som opposisjonsleder har han ikke klart å skape noen ny giv eller ny optimisme i partiet. Socialdemokratene har virret rundt i det politiske landskap, og i mangel av en handlekraftig opposisjon har den borgerlige regjeringen til Anders Fogh Rasmussen fremstått som vellykket og handlekraftig.Bakteppet for Nyrup Rasmussens avgang som partileder har derfor mange likhetspunkter med Thorbjørn Jaglands sorti som partileder. Sosialdemokratiet er inne i en krise både i Norge og Danmark. Og det er ikke bare en lederkrise, men også en krise som skyldes mangel på politiske saker og politisk retning.Den nye partilederen, Mogens Lykketoft, Nyrup Rasmussens mangeårige støttespiller, blir av de fleste kommentatorer omtalt som et mellomspill. Eller som Jyllands-Postens kommentator uttykker det: Lykketoft som leder er neppe en løsning på Socialdemokratiets krise, men snarere et uttrykk for hvor dypt krisen stikker.