I NRKs adventskalender, Jul i svingen, har vi sett et program der barn og voksne går gjennom adventstiden uten noen referanser til det kristne julebudskap. Programmet er underholdende, men kunne nesten vært sendt på hvilken som helst tid på året. Det virker kunstig at det ikke er noen av de personene vi møter i adventskalenderen som forholder seg til den kristne julefeiring, som tross alt er den sentrale for flertallet av den norske befolkning. Derimot møter vi noen få referanser til andre religioners forestillinger og regler gjennom forbud mot å spise visse typer mat, og tanken om at naturen har sjel (og at man derfor ikke skal hogge juletre). Den 13. desember, da Jul i svingen handler om Luciafeiring, blir Lucia presentert som en dame som var så fantastisk og snill at alle mennesker måtte sørge da hun døde. Ikke et ord om at Lucia døde som martyr fordi hun var en kristen, og derfor ble helgen etter sin død. Jeg savner en adventskalender fra NRK som også tar julens kristne budskap på alvor. Vi har gledet oss over rødnisser og blånisser, Amalies jul og andre julekalendere. Men hvorfor kan ikke NRK en gang lage en kvalitetskalender der den kristne julefortelling står i sentrum? NRK skal jo være en formidler av kultur, både nasjonal og internasjonal. Hva med en julekalender som tok i bruk den kristne fortelling om Jesusbarnet som kom til jorden i fattigdom, og som ble hyllet av engler, hyrder og vise menn, fordi han midt i fattigdommen var så mye mer enn et lite barn. Som måtte flykte fra sitt fødeland fordi herskeren var redd for dette barnet som ble spådd en fremtid som konge. Den fortellingen inneholder så mange momenter som en dramaturg måtte kunne ta fatt i — ikke som en søt, tannløs historie, men med temaer som berører mange barn og voksne i dag. Danmarks Radio laget for noen år siden en flott julekalender som NRK sender i år, og sendte i fjor, ikke som julekalender, men i romjulen. Jesus og Josefine er en adventskalender som både er en beretning om den 2000 år gamle julefortelling, samtidig som den er en nytolkning som gir fortellingen en relevans for dagens danske (og norske) samfunn. Jeg har hørt at NRK med Jul i svingen ønsket å lage et nøytralt program som de kan selge til andre land. Jesus og Josefine er eksempel på et verdibasert program som selger godt i andre land, kanskje nettopp fordi det inneholder (også) kristne verdier? Hva om NRK et år kunne prøve noe lignende? En adventskalender som filmatiserte Jostein Gaarders Julemysteriet ville gitt barna innsikt i den europeiske historie fra i dag og tilbake til Jesu fødsel. Det er ikke mange tiår siden både Gud og kristendommen ble spådd en langsom død både i Europa og verden for øvrig. De siste år har vi i Europa oppdaget at vi er unntaket heller enn regelen når det gjelder betydningen av religion. Religion er viktig for flertallet av verdens befolkning, og selv i det tidligere kommunistiske Sovjetunionen har den ortodokse kirke fått sin renessanse. Paradoksalt nok kan kanskje møtet med islam og et økende muslimsk innbyggertall i Europa ha fått europeere til å spørre etter sine røtter.Mennesker med forskjellig religiøs bakgrunn kommer til Europa og er stolte over sin religion, mens vi nærmest har foraktet vår egen. Men hvem kan forstå den norske og europeiske historie uten å forstå kristendommens betydning for denne, samt opplysningstidens og humanismens bitende oppgjør med religiøs tvang? Selv store deler av befolkningen som ellers i året ikke renner ned kirkedøren, har et nært forhold til julen, der adventsfeiring og kirkegang julaften hører med. Også i år har kirkene i Norge vært overfylt på julaften. Det er denne virkelighet jeg mener NRK burde gjenspeile også i sine julekalendere. Hvorfor skal statskanalen være så misforstått flau på kristendommens vegne at det kristne budskap ikke skal kunne gjenspeiles i NRKs egne produksjoner, som for eksempel adventskalenderen? NRK skal selvsagt ikke være et mikrofonstativ verken for den kristne religion, eller noen annen religion eller livssyn. Men om NRK skal være relevant for det mennesker er opptatt av, og identifiserer seg med, burde kanalen også lage gode programmer for barn som tar religion på alvor. Både de religioner som er relativt nye i vårt land, men også den religion som har vært en så viktig del av den europeiske kultur. Ikke som forkynnelse, men som kulturformidling. Det er en utfordring å lage slike programmer på en måte som ikke krenker mennesker av andre religioner eller livssyn. Religion er altfor viktig til å ties i hjel i det offentlige rom. Det kan virke som om det er lettere å tie i hjel kristendommen, eller ironisere over den, enn over andre religioner. Etter karikaturstriden er det ikke vanskelig å forstå at det kan være lettere for mediene å tenke at de ikke vil tale kritisk om for eksempel islam. Omtaler de kristendommen på en kritisk eller harselerende måte, blir det som regel bare møtt med et skuldertrekk, selv om kristne også kan bli såret av det de oppfatter som krenkelse av sin tro. Det er imidlertid et sunnhetstrekk når mediene både kan omtale religion positivt, kritisere den og harselere over den. En viktig del av vår europeiske arv er jo også oppgjøret med den religiøse tvang og religionen som ville styre verden. Utfordringen for mediene er å gjøre dette på en kunnskapsrik og intelligent måte. Mange generasjoner nordmenn har fått kristendommen i vrangstrupen nettopp fordi den har vært pådyttet dem. Kanskje kan kristendommen få en viktigere stemme i det offentlige rom når den ikke kommer som påbud og tvang, men som et tilbud? Kristendommen skal ikke ha monopol på gode verdier, og heller ikke på julens tradisjoner. Men det blir kunstig om kun kristendommen skal forbli i det private rom, mens andre religioner og humanisme skal være i det offentlige rom. Det norske og europeiske samfunn står overfor en stor utfordring når religioner skal ha en plass i det offentlige rom, samtidig som mennesker av ulik tro skal leve side om side. Denne utfordringen står også NRK overfor blant annet når de skal lage julekalender for våre barn.