En ny tid krever et nytt forsvar. Dette er årsaken til at Forsvarsledelsen nå lufter tanker om drastiske endringer i omfanget av og organiseringsmåten for Forsvaret. Noen av disse endringene har vi møtt allerede, blant annet som smertefulle beskjæringer av Forsvarets tilstedeværelse i vår egen landsdel. Men nå kommer mer. Verneplikten kan bli foreslått endret til seks måneder, hvoretter de vernepliktige kan velge to veier, enten overføring til Heimevernet eller en lengre kontraktsperiode som profesjonelle soldater.Den foreslåtte endringen i verneplikten støtter vi. Verneplikten er en viktig side ved det norske samfunnet. Den pålegger i prinsippet alle menn de samme plikter og rettigheter. Slik er den med på å understreke og forsterke et likhetsaspekt vi ønsker å opprettholde. Verneplikten bidrar også til å alminneliggjøre forsvarstanken og å veve det sivile og militære samfunn sammen. Dette er kvaliteter vi ikke bør gi slipp på.Men virkeligheten er likevel noe forskjellig. Altfor mange menn fritas i dag for militærtjeneste. Det har kunnet utvikle seg en uheldig praksis på dette området, blant annet fordi Forsvaret ikke har hatt kapasitet til å ta inn alle menn i de kullene som har kommet i vernepliktig alder de siste årene. Reduksjon av verneplikten til seks måneder bør kunne rette på dette. I samme åndedrett vil vi også hevde at det i dagens samfunn bør være lik verneplikt for begge kjønn. Kvinner har fått en viktigere plass i Forsvaret enn før, og det er i tråd med de likestillingsidealer vi bekjenner oss til å gi dette konsekvenser også for verneplikten.Den delen av forslaget som går på å utvikle en del av de unge i hvert kull til profesjonelle soldater, er mer kontroversiell. Det har blitt åpenbart den siste tiden, ikke minst i forbindelse med krigsinnsatsen på Balkan, at norske soldater ikke umiddelbart kan settes inn i krig. Den erkjennelsen har også gitt skremmende perspektiver på hvor forberedt vi egentlig har vært til å forsvare vårt eget territorium mot et militært angrep de siste årene.Forvarsledelsens begrunnelse for å utvikle flere til profesjonelle soldater er likevel tuftet på en mer offensiv analyse. I fremtiden må vi forvente at norske soldater i større grad enn før kan bli satt inn i krig og krigslignende situasjoner ulike steder i verden. Med angrepet på Jugoslavia har Nato også engasjert seg offensivt på en måte som det ikke var tenkt at organisasjonen skulle gjøre, da den ble stiftet. Denne utviklingen har i stor grad kommet overraskende på det hjemlige politiske miljøet. På samme måte som sjokket 9. april i sin tid la føringer for norsk forsvarsorganisering i etterkrigstiden, opplever vi nå at traumet Jugoslavia danner premisser for den forsvarspolitiske tenkningen uten at det følges av noen bred utenriks— og sikkerhetspolitisk debatt. Denne debatten bør derfor komme nå. Dernest kan vi gjennomføre en videre reorganisering av Forsvaret. Dette handler om å ta ting i rett rekkefølge. (May 22 1999 8:59)