Seieren i Afghanistan har gitt Bush-administrasjonen blod på tann, og amerikanske aviser har avslørt at det skal foreligge planer om en snarlig militær aksjon mot Iraks leder Saddam Hussein. Avisen The New York Times har gått så langt som til å skrive hvordan angrepet skal rettferdiggjøres.Den krigerske tonen har fått både EUs utenrikskommisær, Chris Patten, og utenriksminister Javier Solana til å markere til dels kraftig europeisk motstand mot Bush-administrasjonens aggressive holdninger. De advarer amerikanerne mot å utvise for stor egenrådighet i den videre internasjonale kampen mot terror. Chris Patten er meget bekymret for konsekvensene dersom USA bestemmer seg for å fortsette kampen uten støtte hos sine allierte.Mens USA vil demonstrere militære muskler, ønsker EU å fokusere på årsakene til terrorisme og sette inn en offensiv for å undergrave noen av dem, som for eksempel den tungt symbolske konflikten i Midtøsten. EU er også opptatt av at kampen mot terrorisme innebærer en økt bekjempelse mot fattigdom.Chris Pattens utilslørte kritikk av USA er historisk. I sterke ordelag ber utenrikskommisæren president George W. Bush om «å tøyle sine instinkter».Fra å være militære koalisjonspartnere, er dermed EU og USA på vei mot en mulig kollisjonskurs i et av de viktigste internasjonale spørsmålene i tiden som kommer.Mange europeere var skeptiske til den utenrikspolitiske novisen George W. Bush da han ble innsatt som president. I motsetning til sin forgjenger Bill Clinton, ser ikke Bush hvilket ansvar som hviler på verdens eneste supermakt. Og det er ingen grunn til å tro at hans nærmeste medarbeidere, visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice kommer til å fortelle ham det. Den krigerske troikaen omtales av Bush-skeptikere som ondskapens egentlige akse. Bare et samlet kritisk verdenssamfunn og en oppegående amerikansk opposisjon kan tvinge Bush-administrasjonen inn på fredeligere tanker. Det er derfor viktigere enn noensinne at utenriksminister Jan Petersen tar mot til seg og tydeliggjør Norges kritikk mot en amerikansk utenrikspolitikk som i verste fall kan føre til at verden må leve med terrorfrykten i generasjoner fremover.