Enhver kommunesammenslåing har vært som å rive hjerterøttene ut av en gjennomsnittlig lokalpolitiker.For velgerne, innbyggerne og lokalpolitikken vil det imidlertid være en beklagelig utelatelse om ikke spørsmålet om fremtidige kommuensammenslåinger settes på dagsorden i den kommende valgkampen. For mye taler for at de kommunepolitikere vi velger 15. september vil måtte ta stilling til dette spørsmålet i deres funksjonsperiode. De kommer ikke utenom det, enten de representerer Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand eller Birkenes kommune. Eller resten av Agders 30 kommuner for den saks skyld.Før helgen gikk den politiske ledelse i Kommunaldepartementet ut med «spådommen» om at det i 2011 vil være 134 færre kommuner enn i dag, hvor vi har 434 kommuner. Det betyr en reduksjon på en tredjedel. Når departementet «spår», er det ikke i Storm P's ånd, men et signal om en politisk retning og et politisk mål.Da gjør lokalpolitikerne klokest i å posisjonere seg og sine kommuner i god tid, slik at de selv kan være med på å velge fremtidens kommunestruktur for sine lokalsamfunn, fremfor å få tredd en fremtidig kommunestruktur ned over hodene. For bak Kommunaldepartementets varselklokke ligger beinharde økonomiske realiteter. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at kommunesammenslåingene kan representere en gevinst på mellom tre og fire milliarder kroner på årsbasis.Mot dette vil det tradisjonelle hylekoret mot sammenslåinger måtte forstumme, for milliardene vil kunne sluses inn i skole og eldreomsorg. Over hele landet vurderer kommuner nå frivillige sammenslåinger. Men i Agderfylkene sitter man på hver sin kommunale tue og venter på at staten til slutt må foreta tvangssammenslutninger. Det er en beklagelig defaitistisk holdning. Kristiansands-regionen med Lillesand og Birkenes, Indre Agder, Mandalsregionen og øst-regionen ligger som modne sammenslåingsfrukter som bare venter på å bli tatt ned. Hvor er de djerve politikerne som er fremsynte nok til å ta det første skritt?