Det er en real sak å vedstå seg at gløden er borte, og at det følgelig er på tide å la andre slippe til. Skal man ha plass på Stortinget bør man ha noe å kjempe for, noe man tror på og ivrer for.
Gunnar Halvorsen vedstår seg også at han ikke har strebet etter viktige verv i sine år på Stortinget. Realt nok, det også. Men når man først ivrer etter en plass på Stortinget, så bør det også følges av en vilje til å søke makt og innflytelse. Om ikke på egne vegne, så for maksimalt å kunne ivareta interessene til den landsdel man representerer. Selvfølgelig har Gunnar Halvorsen ivaretatt landsdelens interesser. Men innflytelsen kunne vært større.