Foretak som ikke følger opp, kan simpelthen bli tvangsavviklet. Det er en type sanksjon som normalt kommer til anvendelse når selskaper mangler revisor eller styre, eller lar være å sende inn årsregnskapet sitt til Brønnøysund. I forretningslivet betraktes slikt som grove forseelser.

Først noen ord om det lett mystiske begrepet «allmennaksjeselskaper». Det finnes kun 519 av kategorien i hele landet, hvorav fem i Aust-Agder og seks i Vest-Agder. Selskapsformen bunner i en egen lov, som i all hovedsak er den samme som aksjeloven. Et ASA må imidlertid ha minimum én million kroner i aksjekapital mot hundre tusen kroner i et AS, og det er lovgivers intensjon at allmennaksjeselskaper skal anvendes der hvor eierstrukturen er mer spredt enn hva som er vanlig for Norges 455.000 bedrifter. Kun ASA-er har anledning til å hente kapital gjennom offentlige aksjetegninger. Selskapsformen er også en forutsetning for børsnotering og for å drive visse typer verdipapirvirksomhet.

Nå er det samtidig slik at en stor del av dagens 519 ASA-er lett kan omdannes til AS-er. Mange av dem er nemlig verken børsnoterte eller driver verdipapirhandel. Senest lørdag meldte vi om et slikt tilfelle: It-selskapet InfoCare ASA i Kristiansand har konvertert til InfoCare AS av praktiske årsaker etter eierendringer. Vi vil anta at eksempelvis Kristiansand Dyrepark ASA, som for lengst har gått av børs, og Industrifinans Næringseiendom ASA, som nå eies 100 prosent av Rasmussengruppen, også vil kunne omdannes til vanlige aksjeselskaper uten praktiske konsekvenser. Og de to alene utgjør altså en tredel av alle Vest-Agders allmennaksjeselskaper.

Tross en grunnleggende respekt for eiendomsrettsbasert styring i næringslivet, har vi sympati for intensjonen bak kravet om minst 40 prosent kvinneandel. Likestillingsarbeidet synes å ha kommet atskillig kortere i styrerommene enn i samfunnet ellers. Vi merker oss også med en viss undring at kvinneandelen ligger påfallende lavt blant de ansattes representanter i bedriftsstyrene.

Samtidig synes vi at det er å gå altfor langt å true noen hundre viktige, norske bedrifter med tvangsoppløsning dersom kvoteringskravene ikke oppfylles. Fornuftig nok sier likestillingsministeren at tilsvarende krav ikke er aktuelle overfor vanlige aksjeselskaper. Har hun da ikke fantasi nok til å finne på noe annet i sin symbolkamp med ASA-ene enn å true dem med en slags finansiell dødsstraff?