Da gjaldt åpenbart ingen av de køer og begrensninger som vanlige folk opplever i sitt møte med hjelpeapparatet. Det var ikke måte på hva slags hjelp som ventet dem som vendte hjem fra katastrofeområdene. Og vi var flere som stusset over Ansgar Gabrielsens friske lovnader, ikke minst i forhold til et psykatrisk behandlingsapparat som har vært kronisk underbemannet.
Nå viser det seg at den daværende helseministeren tok munnen for full og gav løfter som ikke kan holdes.
Ett år etter katastrofen har halvparten av tsunamiofrene ikke fått den medisinske hjelpen de ble lovet. Også her har myndighetene sviktet.