En ytterst følsom sak er på vei mot Stortinget, for menn den mest følsomme av dem alle. Helse— og omsorgsdepartementet vil gjøre omskjæring av gutter tryggere og har sendt ut et høringsnotat om hvordan det best kan skje. Barneombudet har benyttet anledningen til å foreslå en aldersgrense på 15 eller 16 år, slik at gutten selv kan bestemme om han vil ha sin penis hel eller beskåret. Samme forslag har vært fremmet i Sverige. Senterpartiets stortingsgruppe vedtok denne uken at de heller vil ha et forbud mot rituell omskjæring av gutter.
Straks lød det et skrik i Rama. Ervin Kohn, leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, sa til Aftenposten at et slikt forbud ”vil være som å gjeninnføre paragraf 2 i Grunnloven fra 1814”. Det var den som slo fast at jøder og jesuitter ikke hadde adgang til riket. Conrad Myrland i Med Israel for Fred skrev på Twitter om ”rytmen i marsjtakten fra mellomkrigstiden”. Selv om han siktet til forbudet mot å slakte dyr etter jødisk skikk, var ordet ”marsjtakten” selvfølgelig valgt med omhu. Heil og sæl, gamle Bondepartiet.
Også mer sindige venner av det jødiske folk tok hardt i. Forfatter og journalist Bjørn Gabrielsen påsto at ”et forbud betyr helt, helt garantert slutt på jødisk liv i Norge”. Han fikk støtte av Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen. Ekkoet fra mellomkrigstiden var så sterkt at jeg lot meg friste til å undersøke hvorfor det ikke er mulig å være jøde med forhud.
Noen få fakta først: Tre store grupper holder i hevd den 5000 år gamle, opprinnelig egyptiske tradisjonen med å skjære den løse forhuden av penis. For de fleste muslimer er skikken mer tradisjon enn trospåbud. I USA ble omskjæring innført på 1800-tallet som et hygienisk tiltak og et mottrekk mot den farlige masturbasjonen. Fremdeles blir seks av ti amerikanske gutter omskåret, selv om det er dokumentert at den hygieniske effekten ikke er større enn å fjerne øyelokket for å holde øyet rent. Troen på at onani fører til sinnssykdom og blindhet er vel også noe svekket, men tradisjonen med å skjære i guttene like etter fødselen har holdt seg. Ingen andre industrialiserte land har fulgt USA, med unntak for Israel.
Barneombudet tenker rett: Vent til gutten er stor nok til selv å velge sin religiøse identitet og utseende på sin penis.
For troende jøder er bris en ekstremt viktig seremoni (sekulære amerikanske jøder får like gjerne inngrepet foretatt på et sykehus). På den åttende dag skal den gamle pakt mellom Abraham og det jødiske folk bekreftes ved kniven. Selv om jødedommen er matrilineær, den som har jødisk mor er jøde, er den nakne glans et patriarkalsk kjennemerke. Etter å ha demonstrert at han var villig til å ofre sin sønn, ble Abraham enig med Jahve om at det for framtiden ville være tilstrekkelig å ofre det mannlige kjønnsorgans ytterste del. Avtalen er nedtegnet i Første Mosebok, og har stort sett vært holdt siden.
Jødiske tenkere har imidlertid vært uenige om hvorfor er slikt offer er nødvendig. Den store Moses Maimonides skrev mot slutten av 1100-tallet at hensikten var ”å redusere antall samleier og å svekke det organ vi snakker om”. Han skrev også at smerten i penis er omskjæringens egentlige hensikt, den skal redusere den lyst som er overflødig for forplantningen. En tredel av lemmets følsomhet sitter i forhuden.
På 1900-tallet brøt reformvennlige tyske jøder med skikken. Mange moderne jødiske feminister har også avskaffet beskjæringen for sine barns del, og funnet trygg teologisk støtte i det autoritative Encyclopaedia Judaica, som slår fast at etter rabbinsk lov er ikke omskjæringen et sakrament, ”ethvert barn født av en jødisk mor er en jøde, omskåret eller ikke”. Identiteten er festet hos mor, ikke i penis.
Opprinnelig var inngrepet også mindre, bare et snitt i den ytterste hudlappen. Det var fremdeles nok igjen til at jødiske menn kunne skjule sin tilhørighet når det var påkrevd.
I boken ”Jewish Women Speak Out” (1995) skriver Miriam Pollack at jødiske kvinner har bevart identiteten i tusenvis av år uten å endre på sine kropper. ”Når kulturen forteller at for at hennes baby skal bli en mann, bli del av det mannlige fellesskap og knytte seg til den mannlige Gud, må mennene kutte hennes guttebaby i dens mest følsomme mannlige organ”, krenker dette kvinnens mest grunnleggende instinkt, som er å beskytte sitt barn, skriver hun.
De jødiske feministene er ikke blitt hørt. For jødiske menn er den omskårne penis fortsatt en svært viktig identitetsmarkør. Stortinget må derfor avgjøre om en flere tusen år gammel, medisinsk meningsløs operasjon skal bli en del av det offentlige, moderne helsetilbud, eller om samfunnet skal si at vi fra nå av slutter å skjære i friske barn.
Andre religioner har måttet justere sin teologi etter nye standarder i det sekulære samfunn. Et kristent ektepar ble nylig dømt i Gulating lagmannsrett for å ha slått sine to barn. Det hjalp ikke at de påsto at tukten var i pakt med Herrens påbud. Pasientrettighetsloven fratar Jehovas vitner retten til å nekte livreddende blodoverføring til sine barn. Før den nye loven kom, opphevet Barnevernet foreldreansvaret midlertidig i slike saker. Det hjelper fint lite at Jehova har lagt ned blodforbud.
Forbud vil være sterkt inngrep i en religiøs tradisjon, men det finnes ingen rasjonell grunn til at gutter skal starte livet med å bli fratatt en del av kroppen som er der for å beskytte, og øke nytelsen. Barneombudet tenker rett: Vent til gutten er stor nok til selv å velge sin religiøse identitet og utseende på sin penis.