United Kingdom skulle ut på parketten med liten ball i Copper Box. Derfor ble det trykksverte for denne merkelige idretten til våre naboer på andre siden av Nordsjøen. Leserne av "Daily Mirror", "The Times" og "Independent" fikk derfor sin ABC. Jeg drar til med et lite utdrag da de introduserte en ny sport for sine lesere: "Du sentrer eller skyter ved å kaste ballen".
"Det er sju spillere".
"Den viktigste linjen er seks meters linjen".
"Laget som scorer flest mål vinner kampen".Til å dra på smilebåndet av, men vi måtte nok også hatt inn med teskjeer en ABC i en av deres nasjonalidretter cricket. Jeg er heller ikke helt stø i reglene i sprangridningens trekamp eller landhockey.
Nå elsker britene håndball. Publikum er i ekstase. Spillerne jubler for hvert mål som de har vunnet gullmedaljene. De bryr seg ikke om det går skikkelig på trynet, de er likevel parkettens gladeste jenter. De stygge sifrene bortforklarer de britiske tabloidene med at motstanderne er mye høyere enn de britiske spillere.
Håndball – og da kvinnehåndball – er det samme for Norge som fotball for Brasil – dødsens alvor. Det går ikke på skinner i OL og våre lokale tvillinger står igjen på perrongen – på benken i andre omgang. Dette er som å bli invitert på fest og bli nektet adgang i døra. Katrine Lunde Haraldsen reddet 30 prosent av skuddene i første omgang mot Sør Korea, kollega Kari Aalvik Grimsbø hadde en redningsprosent på 24. Når keeperne er nede på prosentene for hetvin, skal det mye til for å vinne håndballkamper. Likevel har jeg en følelse for at Katrine kommer sterkt igjen. Hun vokser når de største drammene skal deles ut.
"Håndball er gøy" er slagordet til håndballforbundet. Akkurat det var vanskelig å se hos de norske jentene da de ga bort ett poeng. Håndball er også gøyere på TV2.Jeg savner kommentarene fra håndballens svar på Knoll og Tott, Harald Bredeli og Bent Svele. Men jeg savner ikke reklamen i TV2. Bra å få en pause fra "One Call" og "Bergans". Men "cred" til Mia Hundvin "på indre bane" for statskanalen – et friskt pust med meninger, i motsetning til eksperten i studio – det var tørrprat, et vell av selvfølgeligheter.
At Mia slet litt for at ikke den rosa blusen skulle ramle ned over skuldrene kan jeg leve med.
Ellers anbefalte jeg å lytte til Unni Anisdahl på radio og se bildene på fjernsyn. Det er håpløst. "Radio-Unni" ødelegger spenningen. Hun formidler scoringer fem sekunder før jeg ser det samme på TV. Men må du ha med deg målene når de kommer – lytt på Unni.