Pensjonert overlege Torstein Gundersen ved SSA og førsteamanuensis Helge Hernes ved UiA har kommet med et interessant utspill i sykehusdebatten. De ønsker å bygge ett nytt sykehus til erstatning for sykehusene i Kristiansand og Arendal.
Hva mener du? Si din mening i bunnen av artikkelen:
Jeg hilser debatten velkommen. De to legger fram mange gode argumenter for å bygge ett nytt sykehus og de hevder også at det haster med å komme i gang med prosessen.
Utgangspunktet for all helsedebatt er for meg at pasientene fortjener å få den til enhver tid best mulige behandlingen for sin sykdom. For å kunne oppnå dette må en følge med i den medisinske utviklingen, stadig videreutvikle fagmiljøene og ta i bruk nyutviklet medisinsk teknisk utstyr.
Alternativet til å behandle pasientene lokalt er å sende flere pasientgrupper fra oss. Det tror jeg de færreste ønsker at vi skal gjøre, og det vil sprenge kapasiteten ved regionsykehusene.
Høyt spesialiserte leger, sykepleiere og annet helsepersonell må rekrutteres og tilbys å bli en del av gode og robuste fagmiljø. Disse dyktige spesialistene er til de grader spesialiserte at de ikke kan gå inn i for eksempel generell kirurgiske vaktordninger, men må ha grenvaktordninger.
Disse vaktordningene må ha nok personell og være så robust at de kan fungere året rundt, også i ferier, noe vi ikke klarer fullt ut i dag. For å kunne opprettholde en slik kompetanse må det sikres at det er stort nok pasientgrunnlag.
Sørlandet er tilstrekkelig stort for ett høyspesialisert sykehus innenfor mange fagområder. Økonomisk er det også kostbart å ha vaktordninger på flere steder, så økonomien i prosjektet er god. Man kan forrente investeringskostnadene med de innsparinger drift av bare ett sykehus vil gi. Totaløkonomisk vil ett nytt sykehus sannsynligvis være svært lønnsomt, selv på relativ kort sikt.
Fortsatt vil flere nok hevde at vi kan være høyspesialiserte også med å splitte opp funksjoner. Spørsmålet er om det er en fremtidsrettet, bærekraftig og god løsning?
Føringer samt kvalitets— og volumkrav fra Helse Sør-Øst tilsier at utviklingen med samling av oppgaver bare kommer til å involvere stadig flere fagområder, og dermed også konfliktområder. Vi vil i flere år fremover måtte leve med denne løsningen, selv om det tas beslutning om å bygge et nytt felles sykehus.
Det er ikke lenger slik at en enkelt lege kan stå for pasientbehandlingen alene. Ta for eksempel en kreftpasient. En kirurg kan operere ut selve svulsten, andre – onkologer – tar så ansvar for cellegiftbehandlingen og en tredje gruppe spesialister tar ansvar for stråleterapien til den samme pasienten. Dette krever godt og tett samarbeid omkring den enkelte pasient.
Bare med slikt felles samarbeid kan de nå målet om å gi pasienten den beste behandlingen. Virkeligheten er mange ganger enda mer komplisert enn dette, men prinsippet om at mange høyspesialiserte legegrupper og annet helsepersonell samarbeider om ett felles mål, illustreres med eksempelet.
Det er mulig å flytte pasienter og helsepersonell mellom lokalisasjonene, men det blir kostbart og kan kreve dobbelt opp av nødvendig og kostbart utstyr. Jeg vil våge den påstand at dagens ordning er både inneffektiv, dyr og vil aldri kunne bli optimal.
Det vil på mange måter være gårsdagens måte å løse morgendagens utfordringer på. Vi må nok kanskje belage oss på å drive slik i noen år til, men vi må snart bestemme oss for å samle oss og stille oss i køen for å få bygge nytt sykehus.
Konsekvensene av ikke å gjøre det, er ikke bare at sykehusstriden på Sørlandet fortsetter, men det vil snart bli vanskeligere å rekruttere spesialister, ikke bare til Arendal, men også til Kristiansand. Utsikter til å bli del av ett større, robust fagmiljø på sikt, vil kunne være med å forhindre dette.
Andre regioner går foran. Den funksjonsfordelingsmodellen som vi har her på Sørlandet er det flere regioner som har hatt. I Østfold drev de som oss, men har forlatt modellen og bygger nå det nye Østfoldsykehuset. Innlandet sykehus driver på mange steder, men også de har innsett at dette ikke går og vil bygge ett stort Mjøs-sykehus.
I begge disse regionene har debatten vært like høylydt som på Agder, men nylig har de besluttet å samle seg om ett felles sykehusbygg. Vi må lære av dem og samle oss om et nytt felles sykehus. Overlege Gundersens initiativ tenner håp om at vi skal klare å bli enige også her sør.
Jeg skulle ønske at sykehusledelsen også nå ville gå inn i denne debatten. Det vil være naturlig å utrede alternativt med nytt sykehus parallelt med at det kartlegges fremtidige investeringsbehov på dagens lokalisasjoner.
Nødvendige investeringer, som allerede utredes, er nytt akuttmottak, ny intensivavdeling, ny nyfødtintensivavdeling, operasjonsstuer – alt dette på Eg i Kristiansand.
Mest sannsynlig vil dette medføre investeringer i milliardklassen. Hvis man velger å gjennomføre en slik investering vil dette binde opp sykehusstrukturen på Sørlandet i mange tiår framover, og da bør vi ha tatt sykehusstrukturdebatten på forhånd.
Hvis vi kan samle oss og ta felles initiativ kan et nytt felles sykehus bli vedtatt og stå klart i løpet av åtte til ti år.