Venstres Cecilie Nissen har reist en spennende debatt om arkitekturen i Kristiansand. Hun sitter i byutviklingsstyret og får til behandling nye planer og søknader om oppføring av nybygg. I dette arbeidet har det slått henne hvor opptatt politikerne er av høyder, parkering og kjøpesenter, mens debatt om byggenes utseende og virkning på menneskene er totalt fraværende. Dette har hun selvfølgelig rett i, men fraværet av debatt har en rekke årsaker. Blant dem er, som hun selv påpeker, at en debatt om estetikk lett ender opp med en diskusjon om smak og behag.

For arkitekturen på Tangen gjør Nissen et poeng ut av to forhold: Det ene er likeartetheten, der at alt er laget over samme lest og dermed framstår som kjedelig og forutsigbart. Det andre er at arkitektene ikke har planlagt for tilstrekkelig sol, lys og rom for leilighetene som ikke vender mot sjøen. Begge poengene er riktige. Og det siste er det som har størst betydning for så vel beboerne som innbyggere for øvrig. Mens de to første byggene som ble reist på Tangen ble plassert på en måte som åpner mot omgivelsene og slipper lyset inn, har de etterfølgende fått en plassering som skaper skygge og mørke. Dette klassifiserer på ingen måte til det Nissen beskriver som et "middelklasseparadis".

Arkitektene har ikke planlagt for tilstrekkelig sol, lys og rom.

Eksemplene fra Tangen viser at det er mulig på samme sted og med samme betingelser å skape bygg med gode og med dårlige bymessige kvaliteter. Dette handler om bevissthet hos så vel utbyggere som hos godkjennerne. Det er ikke nødvendigvis slik at det lønner seg for en utbygger å presse mest mulig bebygd areal inn på en tomt dersom det forringer de bomessige kvalitetene og senker prisene. Dette synliggjøres best ved den vellykkede utbyggingen i Østre Strandgate ved Otterdalsparken der det er lagt vekt på å gi utsyn og lys til samtlige leiligheter, selv de som ligger tilbaketrukket i bakkant.

Det finnes neppe noen trylleformular for hva som skal til for å sikre gode bymiljøer, men tvungne, kostbare arkitektkonkurranser er det neppe lovhjemmel for. Et bredt sammensatt "fasadeutvalg", som Nissen foreslår, vil nok bidra til debatt og høynet bevissthet. Men det viktigste ville nok vært å utstyre planetaten i kommunen med det verktøyet som trengs for å sikre gode byrom. Deretter må politikerne forplikte seg til å stå på sine egne prinsipper.